Historisk arkiv

Nøkkelen til et verdig liv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Innlegg i Magafon og =Oslo, 5. januar 2009

Brannfakkelen om heroin har tent debatten – i alle kanaler og blant folk flest. Det er jeg glad for. Vi får belyst spørsmålet om hvor vidt gratis heroin kan være nøkkelen til et verdig liv, for de tyngste av de tunge rusmisbrukerne. Men utspillet har også løftet hele debatten om rusomsorgen. Det er bra. Jeg vil ha flomlys på rusfeltet, inntil vi har på plass gode tilbud om behandling, oppfølging og ettervern til alle som ruser seg.

Brannfakkelen om heroin har tent debatten – i alle kanaler og blant folk flest. Det er jeg glad for. Vi får belyst spørsmålet om hvor vidt gratis heroin kan være nøkkelen til et verdig liv, for de tyngste av de tunge rusmisbrukerne. Men utspillet har også løftet hele debatten om rusomsorgen. Det er bra. Jeg vil ha flomlys på rusfeltet, inntil vi har på plass gode tilbud om behandling, oppfølging og ettervern til alle som ruser seg.

Jeg er svært lite fornøyd med meg over tilstanden i rusomsorgen. Rusmisbrukerne er Helse-Norges pariakaste. De får ikke den hjelpen de trenger. Vi mangler kunnskap om hva som hjelper, vi mangler avrusningstilbud, vi har ikke god nok akutthjelp, vi trenger team som følger opp, og et sammenhengende behandlingstilbud og ettervern. Det er for mange som venter for lenge på hjelp, og mange gir opp fordi hjelpen svikter. 

Som statsråd er jeg i posisjon til å handle – og den muligheten skal jeg utnytte. Når det svikter i alle ledd, må vi ha flere tanker i hodet på en gang. Det er ingen motsetning mellom å diskutere gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne, og samtidig legge tyngde i å få på plass en sammenhengende rusomsorg. Målet er å få alle ledd og nivåer til å samarbeide. Tjenestene må henge sammen, slik at rusmisbrukerne får riktig hjelp på riktig sted, når de trenger det. Mer penger alene har liten effekt. Men penger brukt i en langsiktig strategi som involverer kommuner og spesialisthelsetjeneste – det har jeg tro på. Dette er kjernen i samhandlingsreformen som jeg skal legge fram i april.

Mitt utspill om heroin handler om en liten gruppe – de tyngste blant de tunge heroinmisbrukerne. Som har en endeløs rekke av nederlag bak seg, som har gått ut og inn av fengsel – som har sluttet og sprukket og startet igjen og igjen. All energi går med til å skaffe seg neste skudd. Jeg føler fortvilelse i møte med uverdigheten som disse misbrukerne lever under, og medlidenhet med utslitte pårørende. Alle har rett til et verdig liv – også de tyngste misbrukerne. Det er mitt poeng. Noen mener at gratis heroin til denne gruppen, er en fallitterklæring. Er det å gi mennesker mulighet til å leve et verdig liv, det samme som å gi opp? Jeg mener nei.

Men jeg har ikke konkludert i denne saken. Jeg er åpen og vil lytte til fagfolk, rusavhengige, pårørende og folk flest. Derfor har jeg kastet denne brannfakkelen i det offentlige rom.  Aldri har jeg opplevd maken til respons. I løpet av en uke kom det 247 innlegg på bloggen min på VG-nett, og utspillet har fått bred dekning i alle aviser og debattprogram. Det er en god debatt som pågår, og oppmerksomheten er helt nødvendig. Jeg vil at kunnskap, erfaring og klokskap skal føre fram til de gode løsningene – for de tyngste rusmisbrukerne og for de som er motivert til å slutte.