Åpning av Nansen Neuroscience Network

Helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen
Tirsdag 11. mai 2010

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen! Det er en glede for meg å være med på dette møtet som er det offisielle startskuddet for Nansen Neuroscience Network.

Det er nok kanskje flere enn meg som stusset over valget av navn på dette nye nettverket. Fridtjof Nansen er først og fremst kjent som polarutforsker og eventyrer. Det kommer nok som en liten overraskelse for noen at han også var hjerneforsker.
Jeg er jo nesten forpliktet til å minne dere på at Nansen utgav sitt doktorgradsarbeid i 1887 fra Bergens museum som senere ble Universitetet i Bergen.

I tiden mellom Grønlands-ekspedisjonen, og før han la ut på Fram-ekspedisjonen, arbeidet han delvis på Anatomisk institutt ved Universitetet i Kristiania. Sammen med instituttets professor, Gustav Adolph Guldberg, undersøkte han hjernen hos hval og andre pattedyr. Disse to plantet frøet for det som senere skulle bli Oslo-skolen i nevroanatomi som har hatt stor innflytelse på utviklingen av hjerneforskning i Norge.

Grunnen til at jeg nevner denne historien er fordi god forskning smitter. Et godt miljø avler god vekst. Det er miljøet som disse beredte grunnen for som utvikler seg videre i dag. Det er et nytt nettverk mellom akademia og næringsliv innenfor nevrovitenskap som ser dagens lys. Dette nettverket vil være viktig. Viktig fordi det norske samfunnet står overfor store utfordringer i befolkningsammensetning. Vi blir eldre og de eldre blir flere.

Det fordrer at vi tilpasser samfunnet til dette. Vi må tilpasse infrastruktur og tjenestetilbud. Heldigvis vil mange ha en relativt frisk alderdom. Men sykdomsbyrden vil allikevel se annerledes ut. Med en større andel eldre i befolkningen vil lidelser i hjerne og nervesystem blir mer utbredt. Demens, Alzheimers sykdom og en rekke andre lidelser vil redusere livskvaliteten for en rekke mennesker.

Vi trenger mer kunnskap for å møte disse utfordringene, mer personell og ikke minst at vi tenker nytt om hvordan morgendagens utfordringer kan møtes, for eksempel hvordan vi kan ta i bruk ny medisinsk teknologi for å spare personellressurser og nye måter å organisere helsetjenesten på. Dette er bakgrunnen for at innovasjon i helse- og omsorgssektoren ble løftet fram i regjeringens innovasjonsmelding og utfordringene fremhevet i Samhandlingsmeldingen.
 
Utviklingen innen nevrovitenskapelig forskning er svært lovende med hensyn til å få mer innsikt i sykdomsmekanismer og kunnskap om behandlingsmetoder. Men det er behov for betydelig mer forskning for å kunne omsette lovende funn i laboratoriet til klinisk praksis.

I den vestlige verden er lidelser i hjerne og nervesystem den viktigste årsaken til sykelighet. Tallet på mennesker med demenslidelser vil sannsynligvis bli fordoblet i løpet av 35 år. I dag er det ca 70 000 mennesker med demens, i 2040 vil antallet være rundt 135 000.  Det er også en økende andel yngre mennesker med demens. I dag er det om lag 1 500 under 65 år og det kommer til cirka 100 nye tilfeller hvert år.

I tillegg er demens fortsatt preget av uvitenhet, skam og tabubelagte forestillinger. Mange pårørende står i krevende omsorgssituasjoner. Utfordringene i dag er at både diagnostikk og behandling er inadekvat, i tillegg er det trolig mye som kan gjøres innefor forebyggende tiltak, men det er ofte snakk om å begynne i tide.

Det er dette feltet Nansen Neuroscience jobber innenfor og som igjen vil fremme samarbeidet mellom akademia og industri for å få frem nye produkter og tjenester innenfor dette feltet.

Regjeringen tar feltet på alvor og la derfor i 2007 fram en helhetlig plan for å styrke demensomsorgen; Demensplan 2015, som en delplan til Omsorgsplan 2015. Oppfølgingen av planen er godt i gang.

I Norge har vi også en felles satsing kalt Nevronor som er en nasjonal og strategisk satsing på nevrovitenskapelig forskning i Norge. Satsingen tar sikte på å øke kunnskapen om hvordan nevrologisk og psykisk sykdom oppstår og bedre forutsetningene for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere slike sykdommer. Her er tanken at ved å samarbeide kan man utløse bedre forskning og arbeide på tvers.

Også i Europa satses det på forskning på demens og alzheimer. Det franske formannskapet i EU tok initiativ til et såkalt «Joint Programme» innen Alzheimer og en gruppe arbeider nå med å opprette programmet. Dette er ment som et felles forskningsprogram for hele det europeiske forskningsområdet hvor alle medlemsland kan samarbeide om søknader. En forutsetning for at norsk forskning skal ligge i verdenstoppen er at forskningsmiljøene søker ut mot den internasjonale forskningsfronten og utveksler teknologi og ekspertise.  Jeg håper at Nansen Neuroscience Network kan være en viktig norsk aktør inn mot et fremtidig forskningssamarbeid på Alzheimer/demens i EU.

Forskning og innovasjon er en viktig del i dette, men også sentrale virkemidler for hele helsetjenesten for å skape gode og dynamiske helse- og omsorgstjenester.
Samarbeid med næringslivet kan være riktig og nødvendig for å nå disse målene, men da er det viktig at krav til habilitet blir ivaretatt i prosessen. De to sektorene må forstå og respektere hverandres rammevilkår. Helsetjenestens primære oppgave er og blir pasientbehandling. Men gjennom innovasjoner kan vi finne nye behandlingsformer og nye måter å organisere tjenesten på som kan gi et gi et bedre tilbud til pasientene, øke kvaliteten på tjenestene, gjøre tjenesten mer kostnadseffektiv og ikke minst gjøre pasientopplevelsen bedre. Summen av dette vil være verdiskapning og næringsutvikling som er positivt både for offentlig og privat sektor.

Fra myndighetenes side er vi opptatt av et godt samarbeid mellom UoH-sektoren, helsesektoren og næringsliv. Dette er en nasjonal målsetting som har blitt uttrykt gjennom både forskningsmeldingen og innovasjonsmeldingen. Jeg ønsker dere lykke til videre.