Åpningstale ved konferansen Norske gener

Takk for invitasjonen til dette viktige møtet som er åpent for alle som er interessert i genteknologi. Det er flott!

Jeg er glad for at Bioteknologinemnda og forskningsmiljøene er opptatt av å formidle hva som skjer på dette feltet. For anledningen med utgangspunkt den norske befolkningens gener.

Det er bare ganske få år siden menneskets arveanlegg ble avdekket i sin helhet. Det er både spennende, men også skremmende å vite at nesten alt er mulig å få til med genteknologiske metoder.

Spennende fordi genteknologi gir oss nye behandlingsmetoder og fordi pasienter kan få et bedre og lengre liv.

Men skremmende fordi mulighetene kan bli misbrukt, og fordi genteknologien reiser en rekke etiske problemstillinger.

Den teknologiske utviklingen på dette området går raskere enn de fleste av oss klarer å følge med, og jeg er glad for at norske forskningsmiljøer også er aktive i spørsmål som gjelder etikk og personvern.

Hensynet til etikk og personvern må alltid stå høyt på dagsorden når vi diskuterer hvilken nytte ny genteknologisk forskning har for samfunnet og for hver og en av oss.

Videre skal hensynet til deltakernes velferd og integritet gå foran vitenskapens og samfunnets interesser. Dette er også i tråd med Helseforskningsloven - som nettopp skal fremme etisk forsvarlig forskning på medisin og helse.

Bioteknologiloven skal evalueres – i tråd med regjeringens føringer. Helsedirektoratet har fått flere oppdrag i den anledning:

• I disse dager starter de en kartlegging av hva slags holdninger befolkningen har til etiske problemstillinger på de fagområdene som reguleres av bioteknologiloven. 
• Dessuten skal fagmiljøene få si sin mening om hvordan loven fungerer i en egen undersøkelse. 
• Og direktoratet skal skaffe oversikt over status og utvikling på de ulike fagområdene.

Jeg håper at møtet her i dag om Norske gener kan gi viktige innspill til den pågående evalueringen.

Helse videreføres som et prioritert område i regjeringens nye forskningsmelding ”Klima for forskning”. Forskning på helse vil derfor fortsatt være et viktig satsingsfelt.

Det skal også satses på systematisk arbeid med å utvikle kunnskap på brede teknologiområder – for eksempel på bioteknologi.

Det skal lages strategier for å utvikle teknologier som kan brukes til å møte utfordringer knyttet til helse, mat, energi, klima og miljø, og for å fremme næringsrelevant forskning.

I de senere årene er innsatsen på forskning innen medisin og helse blitt betydelig styrket.

Det har vært en betydelig økning i forskningsaktiviteten i helseforetakene og det er etablert gode arenaer for forskningssamarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren. Norges forskningsråd har flere store satsinger som handler om forskning på bioteknologi og genforskning. Jeg vil særlig nevne FUGE-programmet (funksjonell genomforskning) som har vokst sterkt de siste årene. Spesielt er det gledelig at miljøene som driver med genomforskning har satset mye samarbeid og samhandling på dette viktige området.

Jeg vil også peke på de store mulighetene vi har for å drive bio- og genteknologisk forskning – nettopp fordi vi har så rikt materiale i våre biobanker og i helseregistrene. Men mulighetene er ikke godt nok utnyttet foreløpig, og her både kan og skal vi bli bedre.

Vi arbeider for å legge til rette for god utnyttelse av både nasjonale helse- og kvalitetsregistre og biobanker for forskning.

Jeg vil også understreke betydningen av å samarbeide på tvers av landegrenser. Internasjonalt forskningssamarbeid er også tillagt stor vekt i forskningsmeldingen.

Norske forskningsmiljøer hevder seg godt internasjonalt, men på helseområdet skårer vi dårligere enn på mange andre fagområder (evaluering av EUs 6. og 7. rammeprogram for forskning).

EUprosjekter der norske forskere deltar, har relativt god gjennomslagskraft. Det har vi data på. Men dessverre er ikke våre forskere like aktive til å søke om prosjektmidler som forskere i andre nordiske land. Her kan vi altså bli bedre.

Mange forskningsspørsmål er så komplekse at de bør besvares og belyses både gjennom flere innfallsvinkler og gjennom tverrfaglig samarbeid.

Denne konferansen vil være et viktig bidrag til dette. Jeg ønsker dere lykke til videre med konferansen.