Ettertankens dag

Kjære alle sammen.

Bjørn Eidsvåg synger i sin vakre sang ”Eg ser” om hvor viktig det er å møte motgang og sorg i fellesskap og sammen med sine nærmeste. Sangen forteller om den lidelse og smerte man opplever når man mister noen kjær. Vi kan ikke bære sorgen for deg, men vi kan være med og sørge sammen med deg, synger Eidsvåg.

Det er det vi vil markere her i Domkirken i kveld. Sammen, og i fellesskap, skal vi minnes de som mistet livet på veiene i Hordaland i fjor. Ulykkene viser hvor skjørt og sårbart livet er. Når vi mister noen av våre nærmeste brått og uventet føles det helt meningsløst. Verden raser sammen rundt oss – det er det verste som kan skje oss. Og når det i tillegg er unge mennesker som har livet foran seg som rammes blir det ekstra tungt, først og fremst for de nærmeste pårørende, men også for oss som samfunn.

Det er noe av dette som uttrykkes i denne kelternes bønn om et langt liv:

Vent på meg, himmelens konge, til jeg er ren, skikket til å bo i ditt hus.

Vent på meg, Marias sønn, til jeg er gammel, klok av forgangne år.

Når en ung gutt bæres bort før lekens år er omme, vet ingen hvilke store ting han kunne oppnådd. Bare i voksen alder får vi se våre evner og anlegg i full blomstring.

En gren burde ikke kuttes før den har blomstret, og en åker ikke høstes før kornet er modent.

Solen burde ikke gå ned midt på dagen eller stå opp midt på natten.

La min sjel få bli her på jorden, for den er som myk, uformet leire, ikke klar til å bli mottatt av deg.

Men hvis du likevel tar meg bort mens jeg er ung, vil jeg ikke klage, bare fortsette å tilbe deg.

Kjære pårørende.

Sorgen er tung å bære, og sorgen har mange faser, og vi er mange som vil dele sorgen med dere.