Historisk arkiv

Torsdag 1. september 2011

Åpning av Den nasjonale legevaktskonferansen 2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsministerens tale ved åpningen av Den nasjonale legevaktskonferansen 2011 i Oslo torsdag 1. september.

Kjære alle sammen

Takk for invitasjonen til å åpne den nasjonale legevaktkonferansen 2011.
Å være her er en god anledning til å takke alle dere som sørger for at vi har et trygt, akutt helsetilbud til befolkningen i Norge 24 timer i døgnet 365 dager i året.
22. juli var ikke noe unntak.  
22. juli står risset inn som den dagen som forandret landet vårt for alltid. Vi opplevde en tragedie av et omfang som vi fremdeles har vanskelig for å ta inn over oss.
Vi mistet 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya. Mange av dem var unge mennesker med et langt liv foran seg.
Mange er hardt skadd, og mange har fått endret livet sitt for alltid. 
Flere tusen pårørende, familie og venner har lidd store tap, og må lære seg å leve med sorgen.

     ***
Redningsmannskap og helsepersonell i hele den akuttmedisinske kjeden reagerte spontant da terroren rammet oss.
Mange avbrøt ferien sin, de droppet helgefri og stilte på jobb for å hjelpe.
Jeg er utrolig stolt over å være helseminister for en slik tjeneste.
Det er selvfølgelig ulikt hvor direkte involvert den enkelte kommune og dere som er her i dag, var akkurat den dagen det skjedde. Men som tjeneste har legevakten stått midt oppi det hele, både 22. juli og i oppfølgingen.
Dere gav livreddende førstehjelp og sørget for at pasientene kom til riktig sykehus, til dels under svært vanskelige arbeidsforhold.
I Oslo tok Legevakten imot en rekke skadde fra regjeringskvartalet. Bare fra mitt departement var det 11 som mottok hjelp.
De ble mottatt med varme, omsorg og en faglig dyktighet som de aldri vil glemme. De ble til og med ringt opp dagen etter for å høre hvordan det gikk.
Tusen takk på vegne av våre ansatte.
Hole kommune og nabokommunene samarbeidet om legevaktmottak på Sundvollen hotell, for et enormt antall skadde og pårørende etter tragedien på Utøya.
Kommunene stilte opp med det de hadde av ressurser – alt fra akutt medisinsk personell til prester og psykososiale team.
Noen dager etter snakket jeg med kommunelegen i Hole, og fikk høre hvordan kommunene samarbeidet om å takle katastrofen.
Jeg er svært imponert. Takk for alt dere gjorde.

     ***
Den svarte fredagen opplevde vi to katastrofer på to forskjellige steder med kort tids mellomrom.
Det var totalt kaos. Situasjonen var uoversiktlig og uavklart med et ukjent antall kritisk skadde og døde. 
At den akuttmedisinske kjeden fungerte så godt, skyldes ikke tilfeldigheter. Det skyldes faglig dyktighet, engasjerte medarbeidere, og øvelse, øvelse, øvelse. 
Dere har øvd og terpet på masseskader ved ulike scenarier. Fordi dere var forberedt på det generelle, så klarte dere også det ekstremt spesielle.
Det er ingen tvil om at skadeomfang og antall døde ville vært enda høyere hvis det ikke hadde vært for helsepersonellet som er drillet i å handle når sekundene teller.
I ukene etter 22. juli, har jeg hørt mange si: ”Vi gjorde bare jobben vår!”.
Å bare gjøre jobben – det er på den ene siden å sørge for et trygt akutt-tilbud med lav terskel døgnet rundt for alle kommunens innbyggere.
Samtidig skal dere hele tiden være forberedt på at det verste kan skje når dere minst venter det.
Det er i spennet mellom disse ytterpunktene at dere skal virke til daglig.
Dere  gjorde bare jobben deres. Ja, – det er nettopp en grunn til å være stolt.

     ***


På årets legevaktkonferanse retter dere blikket mot morgendagens legevaktutfordringer.
Da det verste skjedde, så viste vår helsetjeneste at den er blant verdens beste.
Men det er alltid rom for forbedringer.
Samfunnet er i utvikling. Befolkningen endrer seg. Det kommer andre og nye utfordringer.
Derfor må helsetjenesten omstilles og utvikles i samme takt.
Legevakten speiler utviklingen i samfunnet. Legevakten har førstehånds innsikt i alt og alle som ikke går på skinner.
Kommer det et nytt stoff på markedet – så er det legevakten som merker det først.
Når mennesker har vært utsatt for vold, skader, ulykker eller overgrep, er legevakten ofte første instans.
Når feberen stiger hos et lite barn, kan legevakten berolige engstelige foreldre.
Alle disse menneskene skal føle seg trygge på at de får god hjelp når de trenger det.
Derfor trenger vi den kommunale legevakten – som et knutepunkt og et helt sentralt ledd i den akuttmedisinske kjeden.
Legevakttjenesten skal utvikles videre. Den skal integreres enda bedre i den kommunale helsetjenesten.
Dere vet bedre enn meg hvilke utfordringer dere står overfor og hvilke forbedringsmuligheter legevakten har.
Jeg vet at dere har forventinger til at jeg skal sette inn tiltak for å styrke tjenesten. Og jeg vil forsikre dere om at jeg er opptatt av hva som kan gjøres.
Som et første steg vil vi innføre ett felles nasjonalt telefonnummer til legevakten. På den måten vil tjenesten bli mer tilgjengelig for folk flest.
Vi ser på kompetansekrav for leger som skal ha legevakt alene.
Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud er en del av samhandlingsreformen. Dette blir lovfestet i 2016. Det er naturlig å knytte dette til legevakttjenesten. 
Jeg vurderer også andre tiltak, som jeg vil komme tilbake til ved en senere anledning.

     ***


22. juli ble hverdagen vår rykket ut av sitt vante spor.
Nå er den nasjonale sørgetiden over.
Hverdagen vender langsomt tilbake.
Samtidig vender dere blikket fremover på denne konferansen. Det er bra.
Vi har alle med oss dyrekjøpte erfaringer fra tragediene i sommer.
Jeg vet at dere vil bruke disse erfaringene i diskusjonen fremover om hvordan morgendagens legevakttjeneste skal bli enda bedre.
Hver dag håndterer dere akutte situasjoner som får stor betydning for mange menneskers liv og helse.
Innsatsen dere gjør er helt avgjørende for vår felles trygghet.

Tusen takk og lykke til med konferansen!