Åpning av pasientsikkerhetskonferansen

Kjære forsamling

I går hadde jeg min første dag på jobb ute i det store Helse-Norge – i møte med 2 000 sykepleiere, som hver dag gjør en formidabel innsats over alt i helse- og omsorgstjenesten.

Det var en fin start – som jeg fikk fortsette med møte med folkehelse-erfaringer i Nord Trøndelag – og gode samtaler med de regionale helseforetakene.

Det har handlet om helse og kvalitet. Om den tryggheten alle skal føle for at de får den best mulige behandling når det trengs. Om at dette ikke er hvilket som helst ansvar – det er både et fellesskapsansvar og et individuelt ansvar.

Derfor er det så fint å få åpne pasientsikkerhets-konferansen i dag – fordi den handler om et så avgjørende tema – pasienters sikkerhet – og fordi den peker på en så avgjørende metode – at pasientens sikkerhet avhenger at mange kan spille på lag.

For meg gir det en viktig anledning til å si at dette er viktig for regjeringen, for Helse og omsorgsdepartementet og for meg, la det gå som et tydelig signal til alle som jobber i helsetjenesten.

Sammenlikner vi oss med andre, er det ikke dekning for å si at norsk pasientsikkerhet er dårlig. Det er viktig å sammenlikne. Men selv en god sammenlikning er en fattig trøst for den som opplever at sikkerheten svikter.

Vi kan ikke garantere mot feil. Men vi kan garantere at vi vil gjøre alt vi kan – for å motvirke feil og lære av feil. Vi kan si tydelig fra at hver feil er én for mange.

Igjen – det handler om tilliten til våre fellesskapsløsninger.

Og vi vet dette – at innsats for å forebygge feil og skader er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å redusere lidelse, samtidig som vi bruker ressursene bedre.

Det er for øvrig ikke nytt. Hippokrates som levde og virket omkring 400 år før Kristus, var faktisk den første som tok et oppgjør med pasientskader, det er dokumentert i nedtegnelser fra hans tid.

Hippokrates var kanskje også antikkens TV- reporter da han formante legene: Primus non nocere (først: gjør ikke skade).

Vi vet også at han avviste overtroen og magien i den primitive 'medisinen', og at han la fundamentet for vitenskapen.

Det er fortsatt noe å lære fra gamle mestre. Vi må bruke vitenskap, erfaring og kunnskap til å gjøre det vi kan for å hindre skade på dem som gir helsevesenet sin tillit.

Hippokrates hadde også kloke ord å si om ansvar. Hans velkjente hippokratiske ed dreier seg ikke om konge eller helseledere. Den dreier seg om ansvaret til den enkelte helsearbeider.

Og her er poenget: Skal vi lykkes med gode resultater i arbeidet med pasientsikkerhet, så må vi alle ta ansvar.

Jeg skal ta mitt ansvar som helse- og omsorgsminister på ytterste alvor. Men det er ikke jeg som behandler pasientene, det tror jeg er best for alle parter!

Jeg vil støtte og være på lag med alle de som har daglig og direkte ansvar i møte med pasientene, dere som har myndighet, mulighet og ansvar der ute i helsehverdagen.

Min oppgave er å holde de ansvarlige til ansvar når det kreves. Jeg skal rose og støtte når det går rette veien. Jeg lover å stille opp om kritikken er urimelig. Og jeg skal jobbe med dere for å finne løsninger når vi kommer til kort.

Og jeg skal stille krav, tydelige krav – positive krav.

Vi er på vei. Pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" ble startet av denne regjeringen i 2011. Nå er vi omtrent halvveis og godt i gang over hele landet.

Kampanjen har tre hovedmål: å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen.

Basert på kunnskap, så har vi valgt ut risikoområder knyttet til legemidler, infeksjoner, hjerneslag, overdose, tvang, trykksår og fall.

Disse områdene er valgt fordi vi vet at dette er områder med stort forbedringspotensial. Og fordi det er mulig å sette konkrete mål for hva vi vil oppnå.

Halvveis i perioden viser kampanjen positive resultater. Det er gjennomført piloter og satt i gang læringsnettverk for å innføre tiltak.

Vi får rapporter om at det er stor interesse for å være piloter – vilje til å gå foran. Og det er mange som vil delta på læringsnettverkene. Engasjementet er høyt.

Det er bra, det er avgjørende med motivasjon.

På to områder er vi kommet langt. Det ene er "Trygg kirurgi", med vekt på å få ned postoperative sårinfeksjoner. Det andre området er "Riktig legemiddelbruk i sykehjem".

Ta Trygg kirurgi: I løpet av første halvår er mer enn 40000 operasjoner blitt målt, og 3 av 4 operasjoner er utført i tråd med tiltakspakken.

Ta Riktig legemiddelbruk i sykehjem: Undervisningssykehjemmene deltar i samlingene og har en viktig oppgave i å spre tiltakspakkene til sykehjem over hele landet.

Nylig kunne vi lese om langtidspasienten ved Nygård sykehjem i Vestfold som deltar i kampanjen. Da pasienten fikk endret medisiner og justert dosene ble han så frisk at han kunne flytte hjem igjen. Til det beste for han!

Det er også inspirerende å høre at Haukeland Universitetssykehus hadde færre postoperative sårinfeksjoner etter at de hadde gjennomført pilot for Trygg kirurgi. Slike erfaringer inspirerer.

Folkehelseinstituttet kartlegger forekomsten av infeksjoner hos pasienter i sykehus.

I mai forekom infeksjoner ved 5,4 prosent av innleggelsene. Dette er det lavest registrerte tallet siden 2005.

Forskjellene er små og vi må være varsomme med å si noe om hvorfor vi ser en nedgang nå. Men vi skal heller ikke undervurdere betydningen av at oppmerksomhet rundt kampanjen og tiltakene for å forebygge infeksjoner kan ha gitt dette arbeidet et løft – til beste for pasienten.

Min forgjenger Anne-Grete Strøm-Erichsen var modig. Hun var den første helseminister i verden som kartla pasientskader i detalj på alle sykehus.

Men mer enn det – hun stilte krav om åpenhet.

Åpenhet er bra. Åpenhet kan være brutalt. Men noen ganger er brutal åpenhet nødvendig.

Åpenhet er det beste virkemiddelet vi har for å gjøre oss tryggere.

Vi har nylig fått nye tall for omfanget av pasientskader i sykehusene i fjor.

Andel opphold med pasientskade som bidro til at pasienten døde, er redusert fra 0,66 til 0,37 prosent.

I 2010 brukte vil tallet 4 700 mulige dødsfall i sykehusene. I 2011 er vi nede i 2 900 mulige dødsfall. 2900 er for mange, men det er en positiv trend.

Resultatene viser at andel pasientskader totalt er like høyt i 2011 som i 2010, det vil si 16 prosent.

Andel pasientopphold som førte til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser er det samme i 2010 og i 2011 – 9 prosent.

Tallene om dødsfall er usikkert statistisk sett, fordi det er snakk om små prosentandeler, og det er opplagt at ikke alle disse dødsfallene kunne vært unngått. Det må understrekes.

Jeg synes likevel at tallene er viktige: både fordi det er brukt samme metode i 2010 og 2011 og fordi også andre tall viser at pasientsikkerhetsarbeidet gir resultater.

Vi ser også resultater av den nye meldeordningen som nå drives av Kunnskapssenteret. Bare fra 1. juli til 15. september ble over 1200 hendelser meldt inn. Til sammenlikning mottok Helsetilsynet ca 2000 meldinger i året.

Resultatene fra en stor studie som nettopp er publisert i The Lancet, viser at norske sykehus er blant de tryggeste i Europa når det gjelder komplikasjoner under og etter operasjoner.

Norsk pasientregister (NPR) melder at det var færre dødsfall i norske sykehus i 2011 enn i 2010.

Vi vet altså stadig mer om hva som virker. Vi må jobbe videre for å forstå sammenhengene bedre.

Så da vil jeg si dette: Når dere leverer så godt, så motiverer det meg til å stå oppreist i møte med de som tegner bildet mørkere. Jeg vil støtte alle de som jobber videre for å se enda bedre resultater.

Jeg vil gjøre det – samtidig som hverken jeg eller dere må glemme den forferdelige lidelsen det må være for de som, tross bedre tall totalt sett, opplever å miste en av sine kjære på grunn av en feil som er påført ved sykehuset.

Målet er at vi om fem år har redusert de skadene som kan forebygges, med 50 prosent. Dette fordrer tiltak på mange områder og en kultur for pasientsikkerhet, ansvar og ledelse.

Mye oppmerksomhet rettes mot sykehusene. Men pasientsikkerhet er minst like viktig i kommunene. Det er også tydelig i kampanjen.

Mange sykehjem deltar i læringsnettverket for "Riktig legemiddelbruk i sykehjem". Det er stort engasjement og mange er godt i gang med å innføre tiltakene ved sitt sykehjem.

Jeg vil utfordre kommunene til å inkludere kampanjens tiltak som ledd i det lovpålagte ansvaret for å drive systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Igjen – det må samspill til!

Alle fagfelt kan forbedre seg. I stortingsmeldingen om rus som regjeringen la frem før sommeren, varsles en egen nasjonal strategi mot overdosedødsfall.

Faren for overdoser er størst like etter utskriving fra behandling eller løslatelse fra fengsel.

Derfor er det bra at pasientsikkerhetskampanjen har forebygging av overdose etter uskrivning fra institusjon som et av innsatsområdene der det nå skal være piloter.

Trondheim har mye å vise til når det gjelder helsesatsinger, god forebygging og god samhandling. Mange kommer hit for inspirasjon. Også jeg.

Det er positivt å følge arbeidet mot overdoser her i Trondheim. Her følges alle som er i risiko og de pårørende opp av et eget overdoseteam. Teamet samarbeider tett med AMK-sentralen, ambulansetjenesten og St. Olavs Hospital.

Trondheim kommune har en nullvisjon for overdosedødsfall. Mye tyder på at den helhetlige innsatsen fra Rita Ottervik som ordfører, og ned til hver enkelt ansatt har bidratt til at antall dødsfall er relativt lavt. Det er klok samhandling i praksis.

Kjære venner,

Mye gjøres, mer vil følge – vi må tenke bredt. Mitt departement vil følge opp med en rekke konkrete tiltak for å støtte opp om kvalitetsarbeidet.

Mange av disse tiltakene kommer jeg tilbake til i to stortingsmeldinger før jul. Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet og om IKT i helse- og omsorgstjenesten, skal legge den politiske kursen og sette kvalitet og pasientsikkerhet på dagsorden.

Alle politikere er for pasientsikkerhet. Likevel er pasientsikkerhet et politisk spørsmål som krever det beste av oss – penger, ja, men fremfor alt grundighet, systematikk, årvåkenhet og samspill.

Mye står på spill – først og fremst for pasienten. Men la meg avslutte der jeg startet – det handler om mer: Bare ved å gjøre alt vi kan for å forebygge feil og å løfte kvalitet, kan vi bevare tilliten og betalingsviljen for våre fellesskapsløsninger på helseområdet.

Derfor er denne konferansen viktig, og derfor er dere og alle andre som arbeider med pasientsikkerhet viktige medhjelpere i arbeidet for en enda bedre helse og omsorgstjeneste.

Lykke til!