Den norske tannlegeforenings landsmøte 2012

President, kjære forsamling,

Det er alltid forbundet med noe stort når du reiser til varemessen på Lillestrøm. Sist jeg var her var for å se på utstillingen Sjøen for alle på vårparten.

Gangen før det var for å møte forskerne som deltok på avslutningen av det polare forskningsåret, de var så mange at det måtte en hel varemesse til.

Tenner er hver for seg små. Men til sammen er de en stor og viktig sak for hver enkelt og for samfunnet. Derfor er Tannlegeforeningens landsmøte 2012 en viktig møteplass – og dere – representanter for landets tannleger er viktige for nordmenns helse og for Helse-Norge.

Takk for at jeg ble invitert!

Det er fint å samles! Jeg vet at mange av dere jobber i små virksomheter, med betydelige avstander til nærmeste kollega. Da er det en viktig stimulans å samles.

Og med så mange tannleger til stede kan jeg få gi denne anerkjennelsen til dere som en viktig del av den store flokken som hver eneste dag bidrar til hovedinntrykket og hovedrealiteten om at vi har både god helse og trygge helsetjenester i landet vårt.

At det gjennomgående er sånn, skyldes mange forhold. Jeg tror det er viktig at vi gjennom generasjoner har visst å holde fokus på folkehelse i bred forstand – og på forebygging.

Jeg vil understreke betydningen av at vi fortsetter med det: God folkehelse og god forebygging. Dere som tannleger står så å si i sentrum av denne tilnærmingen.

La meg utdype:

Fra første dag som helse- og omsorgsminister har jeg understreket betydningen av det brede helsebegrepet – som strekker seg utover det som skjer på sykehus.

Jeg skal selvfølgelig være sykehusminister. Men skal også være folkehelseminister. Det er jo her vi finner de bærende ideer for vårt helsearbeid som fellesskap.

Arbeidet med folkehelse rommer en visjon om et samfunn der vi sammen tar ansvar for alles helse, samtidig som hver enkelt av oss har et særlig ansvar for egen helse.

Arbeidet med folkehelse handler om å se hele liv – og hele liv rommer verdien av god helse, og byrden av uhelse.

De fleste av oss stifter bekjentskap med begge deler gjennom livet. Derfor er både helse og uhelse alles ansvar og mitt ansvar.

Arbeidet med folkehelse skaper et tyngdepunkt i den ene enden av det jeg vil kalle "oppmerksomhetens verdikjede" innen helse. I den andre enden har vi det etablerte tyngdepunktet: sykehussektoren og den institusjonsbaserte pleie- og omsorgssektoren.

Jeg pleier å si at en sak om helse blir en «helsesak« når den krysser målsnøret inn til spesialhelsetjenesten. Se på mediene, les overskriftene, hør debattene – det er her "sakene" er, gjerne forbundet med såkalte skandaler, kostnader, mangler.

Folkehelse har et videre perspektiv – det tar utgangspunkt i folkets helse og menneskets hele helse og ser på det som bør være samfunnets aller viktigste anliggende:

Hvordan hindrer vi at jeg kommer på sykehus?

Hvordan sikrer vi at jeg blir sett og kjent tidlig nok til å finne ut at helsen min kan være på vei mot uhelse?

Hvordan tar jeg og de rundt meg – i hjem, familie, nabolag, hjemsted, arbeidsplass – tak i de forholdene som kan trekke livet mitt mot uhelse?

Og ikke minst – hvordan sprenger vi grensene til de andre sektorene – langt utenfor helse – der opprinnelsen til så mange helsehistorier oppstår – fra trafikken, kostholdet, idretten, jobben – og ikke minst; de sosiale nettverkene jeg er en del av – eller ikke er en del av?

Det er nettopp her vi må skape et nytt tyngdepunkt i "oppmerksomhetens verdikjede" der det brede folkehelseperspektivet står støtt i helsepolitikken og i samfunnet.

Det er mye som står på spill.

Da jeg fikk denne jobben sto dette klart for meg: Vi må løfte fram det brede perspektivet.

Ja, jeg er og skal være sykehusminister med kraft og engasjement for de titusener som jobber i sektoren og gjør et formidabelt arbeid.

Jeg skal støtte opp om alle om har ansvar – medisinsk og administrativt – for at sykehusene våre virker til det aller beste – for pasientene og for alle som jobber der, og dermed for samfunnet.

Flere skal få behandling, ventetidene skal ned, og fristbruddene skal bli færre. Vi har sett banebrytende resultater de siste årene. Det skal vi fortsette med å vise fram.

Hver eneste dag er en påminnelse om å ta tak i det som ikke er bra. Derfor skal vi ha en brutal åpenhet om feil og mangler. Det kan være smertefullt, men vi har ikke noe valg.

Jeg skal jobbe hardt for å rette opp manglene, og vi skal lære av dem og handle.

Men jeg skal og må være noe mer – for helse er som sagt langt mer enn sykehus.

Vi politikere skal tegne et kart for morgendagens helsepolitikk. Skal vi tegne et meningsfullt kart må vi kjenne terrenget: Hva som er folks helse, hvor den er på vei og hva som driver den.

På HUNT i Levanger i Nord Trøndelag har de tegnet bilder av dette terrenget, basert på de tre HUNT-undersøkelsene av befolkningens helse som er kommet.

Materialet er unikt. Dette handler ikke bare om Nord-Trøndelag – men om hele nasjonen. Nordmenn er egenlig ganske like. Og trøndere er faktisk som nordmenn flest.

Jeg har i enkelte sammenhenger hørt utsagnet: Tennene tilbake til kroppen.

Og jeg har lurt på hva som egentlig menes med dette. Et øyeblikk fikk jeg minner tilbake fra resultatet fra et basketak i skolegården da jeg var 8 år og tennene bokstavelig talt forlot kroppen – inntil dyktige tannleger fikk plassert dem tilbake igjen!

Når dere snakker om Tennene tilbake til kroppen har det vel snarere med spørsmål om organisering, lovregulering, og kanskje finansiering å gjøre.

Historien forteller oss at tannhelse og tannbehandling ikke har vært organisert, lovregulert og finansiert som andre helsetjenester, for eksempel allmennlegetjenester. Vi ser bildet av den norske velferdsstaten som et mangfoldig system av tjenester med mange ulike bidragsytere.

Jeg hører noen tannleger snakke om en opplevelse av "utenforhet". At de føler seg utenfor i helsefamilien. Dels fordi de er annerledes organisert som en fylkeskommunal offentlig sektor, og dels fordi tre av fire tannleger i privat sektor er uten samarbeidsavtale med offentlig institusjon.

Jeg hører at noen peker på at tannleger ikke er med der det tas beslutninger som kan få konsekvenser for tannhelseforhold.

Og når man ikke er med der det skjer, så blir det fort til at tannhelsen glemmes av "de andre": at ingen målbærer forhold som betyr noe for tannhelsetjenestens rolle og oppgaver.

Vi trenger en ny tilnærming til dette, og da kan folkehelseperspektivet være til hjelp. Jeg foreslår at vi starter med å si: Tannhelse er en viktig del av folkehelsen.

Den første, store folkehelseinnsatsen på tannhelsefeltet fant sted for om lag 100 år siden. Da ble det etablert kommunal skoletannpleie med jevnlig kontroll og behandling av alle elever.

Skoletannpleien har hatt stor betydning for folkehelsen.

Tannlegen og tannpleierens iherdige innsats for å få oss til å pusse med fluortannkrem to ganger om dagen, har gitt store resultater.

Dere var og er viktige for forebygging. Det er viktig å få "de andre" til å tenke, til å forstå, og til å handle til beste for innbyggernes tannhelse som del av den generelle helsen.

Den nye folkehelseloven, som trådte i kraft 1. januar i år, understreker dette:

Nå skal kommunene også ha oversikt over tannhelsetilstanden til innbyggerne i sin kommune – ikke bare helsetilstanden for resten av kroppen.

Også fylkeskommunene skal ha oversikt over helse- og tannhelseforholdene til innbyggerne i sitt fylke, og skal være veileder og pådriver overfor kommunene.

Her må dere tannleger bidra med opplysninger til kommunen – når det etterspørres.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har laget folkehelseprofiler med helsedata for alle kommuner og fylker i landet. Det gir kommunen bedre muligheter til å trakke riktige tiltak. Og nå skal også tannhelseforhold hos barn og unge tas inn i folkehelseprofilene.

Profilene er tilgjengelige med et tastetrykk på Folkehelseinstituttets nettsider. De er et viktig verktøy for kommunene når folkehelsearbeidet skal planlegges.

Det har vært et pilotforsøk å innhente data om tannhelseforhold blant voksne fra private og offentlige klinikker. Så langt har dette strandet på grunn av mangler ved kodeverket i pasientjournalene.

Men dette må vi få på plass. Jeg setter stor pris på viljen hos dere som jobber i privat sektor til å delta i dette.

Så vet vi dette: Tannhelseproblemer er for mange en konsekvens ved livsstilssykdommer. Livsstilsykdommer som skyldes uheldig kosthold og ernæring, og dels røyking.

Dette bringer meg over på samhandling.

Jeg har hørt at mange av dere som jobber med tannhelse, opplever at tannhelsesektoren ikke er trukket frem som en del av samhandlingsreformen.

Det er ikke riktig. Kjernepunktet i reformen er jo nettopp økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid – slik tannhelsetjenesten arbeider.

Derfor ønsker jeg dere velkommen på banen og til å innta en aktiv rolle i folkehelsearbeidet.

Vi skal legge forholdene til rette. Blant annet med gode strukturer for samhandling. Når vi nå reviderer lov om tannhelsetjenesten, ser vi på hvordan vi bedre kan ivareta samarbeidet mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten på den ene siden, og sykehus og kommuner på den andre.

Men for de fleste av dere tannleger handler nok samarbeid og samhandling om å ha tilgang på informasjon og å utveksle informasjon som er viktig for diagnostikk og behandling av hver enkelt pasient.

Her er elektronisk kommunikasjon og informasjonsutveksling avgjørende.

Vi må sørge for at tannlegene ikke blir satt på sidelinjen i iveren etter å få på plass gode IT-løsninger mellom fastlegene, sykehusene og pleie- og omsorgssektoren i kommunene.

Jeg vet at Tannlegeforeningen har engasjert seg i dette. Og det står respekt av den aktive rollen foreningen har tatt når det gjelder å få på plass systemer for tannlegenes elektroniske meldingsutveksling med Helfo.

Departementet er godt kjent med Tannlegeforeningens arbeidsprogram og strategiske plan for 2012–2015.

Det som står om tannhelsepolitikk i programmet kan jeg bare hilse velkommen.

Tannlegeforeningen skal blant annet:

• Bidra til folkehelsen og forebyggende tannhelsearbeidet
• Få frem hvilken betydning sykdommer i munnhulen har for folks helse
• Arbeide for gode finansieringsordninger for tannbehandling med særlig vekt på de pasientene som trenger det mest.
• Dere skal bidra til god fordeling av tannleger.
• Og dere skal bidra til at spesialistkompetanse blir tilgjengelig over hele landet.

Dette er formuleringer som kunne vært tatt ut av budsjettforslaget for 2013, som regjeringen la fram på mandag.

Det er en klar styrking av tannhelsesatsingen i dette budsjettet. Som dere vet signaliserer vi her gratis tannhelsekontroll for personer over 75 år. Noen hadde ventet mer. Men dette er en start, det gir muligheten for de eldste til å få kontroll og konsultasjon og gode råd.

Samtidig øker vi stønaden til tannbehandling for de som trenger det mest: de som er varig syke eller har nedsatt funksjonsevne.

Og vi øker satsingen på kompetanseheving og samhandling.

Jeg har registrert at Tannlegeforeningen er godt fornøyd med budsjettforslaget. Vi spiller gjerne godt på lag om oppfølgingen.

Kjære forsamling,

Kunnskapsbasert praksis er et sentralt tema i stortingsmeldingen om utdanningene i helse- og velferdssektoren, som kom tidligere i år.

Stortingsmeldingen heter "Samspill i praksis". Tittelen signaliserer betydningen av samarbeid og samhandling for å bli en god utøver. Og den signaliserer at praksistrening skal foregå ute i sektoren, i kommuner og fylkeskommuner.

Samtlige helsefagutdanninger skal gjennomgås – også tannhelsefagutdanningene. Og vi vil også gjennomgå spesialistutdanningen av tannleger.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å følge opp meldingen. At Tannlegeforeningen satser på obligatorisk etterutdanning for sine medlemmer, er helt i tråd med stortingsmeldingen. Og jeg vet at dere har god dialog med Helse- og omsorgsdepartementet.

Tre fjerdedeler av tannlegene er selvstendig næringsdrivende. Det som skiller dere fra privatpraktiserende fastleger, avtalespesialister, fysioterapeuter og psykologer, er at dere har fri prissetting og fri etableringsrett – også når dere yter tannbehandling til personer som får stønad fra folketrygden.

I samfunnet generelt er kvalitet og pris to helt sentrale forhold som må vurderes ved kjøp av varer og tjenester.

Dere opplever en økende forventning om dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet og pris. Dette mener jeg er helt naturlig og rimelig, og særlig for tjenester som finansieres av det offentliges midler.

I løpet av høsten vil jeg legge frem to stortingsmeldinger: den ene om kvalitet og pasientsikkerhet, den andre om IKT i helse- og omsorgssektoren. Begge omfatter tannhelsetjenester både offentlige tjenester og private tilbud.

Som dere sikkert er kjent med, blir data om kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene offentliggjort. Vi skal ha full åpenhet om feil og mangler. Det er brutalt, men nødvendig og den eneste veien å gå for redusere feil og uønskede hendelser.

Jeg ser fram til en dialog om hvordan vi kan drive denne typen kvalitets- og pasientsikkerhet også i privat tannhelsesektoren.

Om ikke lenge vil barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, fastsette en ny prisforskrift – også for den private tannhelsesektoren.

Det betyr at alle som tilbyr tannhelsetjenester, får plikt til å opplyse prisen på et utvalg tjenestene. Disse prisene skal legges ut på en elektronisk prisportal som Forbrukerrådet forvalter.

Jeg er glad for at Tannlegeforeningen støtter etableringen av denne portalen, og at dere kvalitetssikrer teksten i prisportalen, så vanlige folk forstår hva tjenesten går ut på.

Når prisforskriften er fastsatt, skal jeg stå for den offisielle åpningen av portalen. Det ser jeg frem til. Mer informasjon og bedre informasjon. Det er bra!

Prisportalen er en viktig politisk brikke for å få større åpenhet om offentlig finansierte tjenester, og den er viktig i arbeidet for et mer brukervennlig, elektronisk samfunn.

Tannhelsetjenester er ikke noe unntak.

Jeg ser fram til dialogen med tannleger og annet tannhelsepersonell og med Tannlegeforeningen.

Lykke til med landsmøtet!