Innlegg i trontaledebatten

Jeg vil begynne med å berømme de tusener som hver dag går på jobb i Helse-Norge. Midt i en travel hverdag gjør de sitt aller beste for pasienter og brukere. Det er disse menneskene som fortjener den største anerkjennelsen når Norge kåres til verdens beste omsorgsland av OECD.

Regjeringen arbeider for god kvalitet i alle ledd, trygge tjenester, korte ventetider og lik tilgjengelighet til helse- og omsorgstjenester for alle. Vårt mål er å videreutvikle et sterkt offentlig helsevesen som har befolkningens tillit. Å ivareta sin egen helse er et stort personlig ansvar. Å ivareta befolkningens helse er et ansvar for fellesskapet. Den oppgaven bør ikke privatiseres eller kommersialiseres. Men vi inviterer til et bredt samarbeid om å løse oppgaver og utfordringer. Det gjelder frivillige, ideelle og private aktører. Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Frivillighet Norge, som ble undertegnet i går, åpner nye muligheter.

Vi prioriterer sykehusene, og nå ser vi resultater. Ventetider og antall fristbrudd er på vei ned. Antall utredninger og behandlinger har økt med 1,4 millioner siden 2005. Vi behandler flere og vi behandler bedre. To tredjedeler av innleggelsene er øyeblikkelig hjelp, og mange pasienter er i behandling som en del av et planlagt forløp. Disse pasientene står ikke på venteliste.

Men det er utfordringer. Det må vi ikke vike unna. Min forgjenger innførte en tydelig åpenhetskultur. Vi skal lære av feil som er skjedd, slik at pasientene kan føle seg trygge. Stortingsmeldingen om pasientsikkerhet vil peke fremover og komme med nye initiativ. Vi jobber hele tiden for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Det handler om personell, organisering, kvalitet og ressurser. Vi er på god vei. Vi har nå god kontroll på sykehusenes økonomi. I tre av fire regioner går økonomien i balanse. Dette åpner for nye satsinger og nye investeringer som kommer store pasientgrupper til gode. Sykehusene gjennomfører store omstillinger. Spesielt er det krevende i hovedstadsområdet. Jeg vil anerkjenne alle dem som har stått i disse omstillingene og tatt ansvar.

Det var riktig å bygge nye Ahus, og det var nødvendig å samordne fagmiljøene i Oslo. Det går ingen vei tilbake for det. Nå må vi videre. Ennå gjenstår det store oppgaver. Derfor går det nå ut et klart budskap til ledelse og ansatte om at oppgaven nå er å skape samling om medisinsk faglige mål, skape gode arbeidsmiljø og å bruke kreftene på det viktigste – pasientene. Helse- og omsorgsdepartementet følger prosessen tett og har klare forventninger som en aktiv eier.

Jeg mener at modellen som Stortinget har vedtatt med statlig eierskap og regional og lokal forankring, er riktig. Vi skal videreutvikle, justere og forbedre denne modellen, og den blir løpende evaluert. Men det er en klok innretning at de vet best i vest om lokale forhold og rom for samhandling i vest – som de vet best i Midt-Norge om Midt-Norge, i nord om Nord-Norge og i Sør-Øst om sør-øst. Så skal vi ha en nasjonal overordnet styring, forankret i planer i denne sal.

Trekvart år inn i samhandlingsreformen ser vi gode resultater og stort engasjement. Langt flere av dem som er ferdigbehandlet på sykehus, kommer nå raskere tilbake til kommunen og får den oppfølgingen de trenger der. Det etableres lokalmedisinske sentre, og det er frisklivssentraler i 145 kommuner allerede. Jeg merker meg at det også er utfordringer. Dem må vi løse gjennom læring, kontakt og dialog. Men vi må holde fast ved målene, for dette er riktig kurs.

Vi har god folkehelse i Norge. Men det er store sosiale forskjeller. Livsstilsykdommer skader den enkelte, og legger stort press på helsevesenet. Dette strekker seg ut over helsesektoren og handler om hvordan vi deler velferden i samfunnet. En god fordelingspolitikk er god folkehelsepolitikk. Velferdsstaten og et rettferdig skattesystem bidrar til bedre folkehelse. Et friskere folk er også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men aller viktigst: Det er godt for menneskene som bor i landet. Derfor er folkehelsearbeid så viktig. Vi er godt i gang med en nasjonal folkehelsestrategi på tvers av departementene. Det er viktig å understreke at dette er målet med samhandlingsreformen: At vi kan løse folks helseutfordringer, nær der de bor, tett på de utfordringer de møter, best på folk og til lavest mulig kostnad.

Så er det slik at vi får flere eldre i årene som kommer. Det er velferdssamfunnets bonus. De fleste er friske og en viktig ressurs for samfunnet. Det skal inspirere oss til å tenke nytt om fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Det kartet vi skal tegne for fremtidens Helse-Norge må vi tegne nå. Da må vi forstå terrenget. I et land hvor sykdomsbildet og befolkningen endrer seg må også krav til nytenkning rundt løsninger endre seg.