Interpellasjon om en klassedelt helsetjeneste

President, jeg vil takke interpellanten for å ta opp denne debatten. Ingen områder i helsepolitikken viser større forskjell mellom regjeringen og Høyre og FrP, noe deler av spørsmålet og argumentasjonen viser. Jeg vil være krystallklar på at vi mener at demokratiske organer fortsatt skal styre sykehussektoren i Norge.

De siste par årene har vi sett at antall pasienter som behandles ved våre sykehus har gått kraftig opp samtidig som ventetiden har gått ned. Sykehusene gjennomfører om lag 1,7 millioner flere utredninger eller behandlinger i 2012 enn i 2005. Det interessante for meg som pasient er hvor lenge må jeg vente på behandling.

Når antall som venter på behandling går opp er dette i hovedsak fordi vi er i stand til å hjelpe stadig flere, og flere blir henvist til sykehus. Da blir det en større gruppe som venter på hjelp – som befinner seg på veien mellom fastlegen og sykehuset.

Dette er en god nyhet: at vi kan hjelpe flere og at flere får hjelp. Det er lengden på ventetiden vi jobber med å få ned – og som stadig går nedover.

President,

Jeg vil imøtegå påstanden om at det offentlige i liten grad benytter private tilbud. Det er ikke riktig. Vi kjøper spesialisthelsetjenester for 11 mrd. kroner av private, ideelle eller frivillige virksomheter. Private avtalespesialister utfører over 2 millioner somatiske konsultasjoner. Om lag 95 prosent av fastlegene er privatpraktiserende. Det avgjørende er at det offentlige har ansvaret for prioriteringene og at det offentlige kan styre fellesskapets ressurser.

Så vil jeg kort kommentere omfanget av private helseforsikringer. Ca. 7 prosent av den norske befolkningen har private helseforsikringer. 90 prosent av disse er betalt av arbeidsgiver. Antall nordmenn som på eget grunnlag tegner slike forsikringer har gått ned.

Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon viser at erstatningsutbetalingene dekker 0,14 prosent av de totale kostnadene til helsetjenester i Norge. Høyre har tidligere gitt skattelettelser for private helseforsikring. Det må jo bety at Høyre ønsker denne utviklingen velkommen. Denne regjeringen opphevet skattelettelsen for private helseforsikringer.

Jeg mener Folketrygden er nordmenns beste helseforsikring. Gjennom Folketrygden har alle i Norge en likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. Dette er helt grunnleggende og her firer vi ikke!

De økonomiske forskjellene i Norge er små i en internasjonal sammenheng, likevel er det klare sosiale ulikheter i helse. Levealderen i Oslo varierer med ti år mellom bydeler i vest og øst. Denne regjeringen ønsker ikke å bidra til en yterligere eskalering av disse forskjellene.

Sykehussektoren er nå langt på vei i økonomisk balanse. Det er nesten historisk og gjør at vi kan styre på andre krav som er nettopp kvalitet, redusert feilbehandling, riktig prioritering og enda kortere ventetider. Det er dette vi må jobbe for. Jeg vil i løpet av kort tid legge frem to stortingsmeldinger som har fokus på dette: kvalitet og pasientsikkerhet og IKT i helsetjenesten.

President

Det denne debatten dreier seg om er hvordan vi kan ha høye ambisjoner og sikre et godt og trygt og sykehustilbud til alle i Norge. I et lite land som Norge må vi styre ressursene slik at det helhetlige helsetilbudet blir best mulig. Vi må ha beredskap, utdanning, forskning, spisskompetanse og, ikke minst, evne til å håndtere alvorlige, komplekse tilstander.

Vihar et utstrakt samarbeid med private, ideelle og frivillige, men til forskjell fra Høyre og FrP så mener vi at fellesskapet må styre ressursbruken. Enten det er Trondheim kommune som utvikler sitt fastlegetilbud eller Helse Nord som planlegger nye sykehus.

Jeg ser ingen uvilje i regionene mot å bruke private når det er hensiktsmessig. Regionene gjør kortsiktige kjøp for å håndtere flaskehalser og langsiktige kjøp som en integrert del av tjenesten. Private tilbydere er sentrale innen laboratorie- og røntgentjenester, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering. Antall utredninger og behandlinger som staten kjøper hos ideelle virksomheter innen somatikk, har økt med 35 prosent fra 2005 til 2011. Kjøp hos private, kommersielle leverandører har økt med 30 prosent. Det er bra, fordi kjøpene er gjort for å dekke et behandlingsbehov. Men jeg vil understreke, kjøp hos private er ikke et mål i seg selv.

President

Forskjellen mellom Høyre og FrP på den ene siden, og regjeringen på den andre siden er om de private skal styres og underlegges de samme prioriteringene som de offentlige sykehusene. Høyres forslag bryter med grunnverdiene i den norske helsetjenestemodellen .

President, mens de offentlige sykehusene må prioritere hardt hver eneste dag, vil forslaget til Høyre bety nærmeste et frislipp av kommersielle aktører som skal kunne sende regningen til det offentlige.

Vi snakker om offentlig finansiert oppstart av en lang rekke private tilbud. Men det er ikke sånn at slike tilbud bare dukker opp med sine kapasiteter; pengene og fagfolkene må jo komme fra et sted, i første omgang fra det offentlige budsjettet, fellesskapets penger. Jeg mener dette er penger vi heller bør satse på å styrke og videreutvikle det offentlige sykehustilbudet. Ikke flytte pengene ut i et kommersielt marked.

Erfaringen viser at private, kommersielle sykehus gjennomfører enklere og lønnsomme behandlinger.

Over tid vil resultatet være at det offentlige sitter igjen med de omfattende og kompliserte operasjonene. De sammensatte lidelsene – kronikerne.

De offentlige sykehusene tappes for ressurser, uten å kunne påvirke tilbudet som ytes. Omsatt i praksis vil forslaget føre til allerede sårbare små fagmiljøer vil bli oppstykket og svekket. Hva da med akuttberedskapen og opplæring av nye spesialister?

Vi vil se et voksende helsebyråkrati som skal godkjenne, kontrollere, og betale ut offentlige penger etter stykkpris.

Ansvaret for å prioritere flyttes vekk fra demokratiske organer og fagmiljøer, og over til såkalt ledig kapasitet i markedet. Forslaget vil også gjøre det langt vanskeligere å styre ressursene etter politiske prioriteringer fra denne sal.

Hvordan skal en slik ordning finansieres? Skal den finansieres innenfor en fastsatt ramme i ordinære budsjetter for spesialisthelsetjenesten, og konkurrere om penger til prioriterte pasientgrupper innen psykiatri eller kreftbehandling? Eller skal ordningen finansieres særskilt på toppen av alminnelige budsjetter slik som for Medicare i USA?

Jeg oppfatter at representantens forslag vil innebære fri bruk av private tjenester, uten at de sykeste får behandling først, og med påfølgende manglende kontroll på økonomien. Utredning og behandling av ukompliserte lidelser, vil ta en større del av ressursene, på bekostning av pasienter med kompliserte problemstillinger.

Er ikke representanten Høie bekymret for en slik utvikling?

Alle regjeringer i Norge har, så langt, forholdt seg til at vi må ha fordelingskriterier for å sikre at ressursene blir riktig prioritert – innenfor budsjettrammene som Stortinget har vedtatt Det er vanskelig å se hvordan dette skal skje med Høyres forslag.

Forslaget vil øke risikoen for at pasienter utsettes for undersøkelser og behandlinger de egentlig ikke har behov for. "En slutt på rasjonering" kan gjøre at noen fristes til å gjøre for mye. I en fullstendig urasjonert ordning må staten betale etter regning. For at staten skal ha kontroll med pengene, må det etableres ordninger etter modell av forsikringsbaserte systemer i andre land. Kostnadsvurderinger og oppgjørsordninger øker behandlingskostnadene.

Tall fra OECD viser at land med skattebaserte helsesystemer, bruker en lavere andel til administrasjon enn land med forsikringsbaserte ordninger. President,

En offentlig finansiert tjeneste skal være bærebjelken i helsetjenesten. Tjenestene er betalt av oss alle, i en solidarisk ordning. Ressursene samfunnet stiller til rådighet, må til enhver tid styres etter pasientenes behov. Vi må sikre at alle får ta del i den medisinsk-teknologiske utviklingen. Nye tilbud skaper ny etterspørsel, og vi må prioritere bruken av penger og personell. Vi må forbedre det faglige samarbeidet mellom offentlige og private virksomheter. Det bør kjøpes hele behandlingsforløp, og vi må unngå at pasienten må gjennom samme undersøkelse flere ganger.

Som helseminister har jeg besøkt en rekke sykehus. Jeg har sett hvor hardt de må prioritere hver eneste dag. Jeg mener det sender et underlig signal, hvis de må prioritere enda hardere for at private aktører skal kunne sende regning på lavere prioriterte utredninger og behandlinger – og det bare på grunnlag av et behov for helsehjelp.

President

For å oppsummere mener jeg dette forslaget vil føre til oppstykkede fagmiljøer, sentralisering og byråkratisering. Det vil svekke fellesskapsløsningene og demokratiske organers og fagmiljøenes innflytelse på helsetjenesten. Det betyr dårligere kvalitet, mindre igjen for skattepengene, mer penger til kommersielle tilbydere og unødvendig helsebyråkrati. Og med et utvidet privat marked med bedre betalte fagmiljøer på plass, kommer nye tilbud der det er lommeboka som avgjør.

Vi trenger sterke sykehus eid av fellesskapet som sikrer et godt og likeverdig helsetilbud i hele landet. Tilhengerne av et nytt helsemarked hvor pengene følger pasienter og diagnoser som i et forsikringsselskap, sier ofte at de vil sette pasienten i sentrum. Men når pengene følger pasienten, settes pengene i sentrum. Markedet fungerer til mye, men ikke til å styre sykehusene.

Les mer på Stortingets nettsider