På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

(Sjekkes mot fremføring)

Først av alt – takk for invitasjonen til Healthworld 2012. Og takk til de mange fra den digitale bransjen som har stilt opp for å gi meg råd – fra samme stund som jeg ble utnevnt i statsråd.

Jeg velger å ta det som et uttrykk for forventninger. Noen blir skremt av slikt. Men jeg velger å se det sånn – tenk om det ikke ble stilt forventninger? Ville ikke livet og jobben vært kjedelig da?

Jeg er glad for anledningen til å snakke til denne forsamlingen av engasjerte teknologioptimister. Akkurat i egenskap av helse og omsorgsminister er jeg glad for å kalle meg en av dere – med følgende presisering; informasjonsteknologi og digitalisering er bra i helse og omsorgssektoren derom resultatet er bra for pasienten – bra for den som ønsker kontakt med helsevesenet – bra for den som vil få trygghet gjennom mestring av egen kunnskap om helse – kort sagt; bra for brukeren.

Altså – ikke for teknologiens egen skyld – men for brukeren og for samfunnet – de to henger jo sammen.

Med det utgangspunktet er det riktig å slå fast: Digitalisering er viktig for god kvalitet, trygge tjenester og best mulig bruk av ressursene. Digitalisering er bra for pasienter og brukere.

Bra for kvaliteten og effektiviteten og ressursbruken

Bra for helsepersonell

Vi har gode tjenester

Med riktig bruk av IKT og digitalisering kan vi gjøre et godt helsevesen enda bedre. For la oss begynne med utgangspunktet: Vår helsetjenester er blant verdens aller beste.

OECD tall fra 2011 viser for eksempel at:

Norge ligger godt over gjennomsnittet på 5 års overlevelse etter livmorhalskreft, over gjennomsnittet på overlevelse for brystkreft, over gjennomsnittet på overlevelse etter tykktarmkreft. Norge er blant landene i OECD som har lavest dødelighet i sykehus innen 30 dager etter innleggelse forhjerteinfarkt, hjerneinfarkt og hjerneblødning.

Norske sykehus er blant de tryggeste i Europa når det gjelder komplikasjoner under og etter operasjoner. Dette er bra.

Samtidig har vi utfordringer som skal møtes på beste måte:

Pasientskader som skyldes legemiddelfeil og infeksjoner er en viktig årsak til forlenget sykehusopphold. Rundt 16 prosent av pasientoppholdene i norske sykehus er forbundet med minst en skade. I 9 prosent av tilfellene fører skaden til forlenget sykehusopphold eller andre alvorligere konsekvenser.

Ikke alle slike skader kan forebygges – men vi har et stort potensial for forbedring. Derfor gjennomføres det nå en pasientsikkerhetskampanje som skal redusere pasientskader bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

Norge skårer dårligere på informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering mellom ulike deler av helse- og omsorgstjenesten.

Dette kan være uttrykk for at norske innbyggere har høye forventninger. Samtidig viser slike sammenligninger at det er rom for forbedringer. Vi finner noe av de samme resultatene i nasjonale kartlegginger – pasientene er fornøyd med kontakten med helsepersonell, men mener at informasjon og organisering kan bli bedre.

For meg er konklusjonen klar: Vi kan bli bedre og vi skal bli bedre.

Før jul legger Regjeringen frem to stortingsmeldinger:

Én om kvalitet og pasientsikkerhet, og én om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren

De har noe til felles - begge handler om hvordan vi skal få bedre helse- og omsorgstjenester. Det krever dyktige medarbeidere – de titusenvis som jobber i sektoren. De fortjener at vi gir dem teknologiske muligheter til å nå målene om stadig bedre tilbud til pasientene.

Ambisjonen er derfor klar: Vi må utnytte mulighetene som ligger i moderne informasjonsteknologi.

Meldingen klargjør målene og viser retningen for IT-utviklingen i sektoren de neste 10 årene og den varsler nye grep for bedre digitale tjenester.

Hvor står vi? Status for digitalisering

Vi begynner ikke på bar bakke. Helse- og omsorgstjenesten er allerede i digitalisert i stor grad.

Norge var tidlig ute sammenliknet med andre land, og har et godt utgangspunkt for videre utvikling:

Vi har allerede:

Vi har god utbredelse av elektroniske pasientjournaler i store deler av sektoren.

Vi ser at flere og flere bruker elektroniske systemer daglig til dokumentasjon, kommunikasjon og resepter.

Vi har etablert en solid "grunnmur"/infrastruktur for elektronisk samhandling gjennom helsenettet.

EU har gjennomført spørreundersøkelser ved legekontorer og sykehus og finner at Norge ligger helt i toppsjiktet i tilgang til/bruk av elektronisk pasientjournal og kommunikasjon med legekontor.

Det er bra. Men det følger med en utfordring: Vi kan bli bedre på integrasjon og kommunikasjon innen og mellom sykehus, og på tjenester direkte ut til pasientene.

Vi vil trenge et løft fremover. Men jeg vil nevne at Norge har jobbet strategisk med IT i mange år. Takket være betydelig innstats fra tjenestene, enkelte helsepersonell og leverandører nyter mange allerede godt av elektroniske tjenester.

Mange prosjekter er nær ved å fullføres, og la meg nevne noen eksempler:

Elektronisk meldingsutveksling. Hver dag sendes og mottas over 500 000 henvisning, epikriser og laboratoriemeldinger elektronisk. Ambisjonen er klar: Alle kommuner skal være i gang med elektronisk meldingsutveksling med helseforetak og fastleger i løpet av 2014. Dette betyr tid spart og bedre dokumentasjon.

Nasjonal utrulling av elektroniske resepter er i full gang. Halvparten av alle resepter går nå elektronisk og skal tas i bruk av alle fastleger og apotek i 2013. Målet er at helseforetakene skal ta i bruk e-resept fra ca. 2015. Haukeland Universitetssykehus var på mandag første sykehus ut med en pilot. Gratulerer!

Utvikling av kjernejournal er i gang. Nasjonal kjernejournal skal bedre pasientsikkerheten gjennom rask tilgang til viktige opplysninger som legemiddelopplysninger, allergier og annen kritisk informasjon. Trondheim og Stavanger er pilotkommuner. Trondheim er først ut, og skal teste ut nasjonal kjernejournal i august 2013. Først ut er fastleger og helepersonell som behandler pasienter ved legevakt og akuttmottak.

Nasjonal helseportal, helsenorge.no, ble etablert i 2011 og inneholder mye informasjon om helse, sykdom, behandling, kvalitetsindikatorer og rettigheter. Tjenesten utvikles videre og vil tilby flere tjenester og bedre funksjonalitet til innbyggerne.

Strategi for modernisering av helseregistre. I 2020 skal vi ha oppdatert, pålitelig og sikker kunnskap om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og om helsetilstanden i befolkningen. Registrene skal brukes til å bedre behandlingen, forebygging, beredskap og forskning.

Standardiseringsarbeidet styrkes. Det skal ikke være lenger være frivillig å bruke standarder. VI har fått hjemmel i helseregisterloven til å stille krav. Dette skal vi ta i bruk. Det arbeides med forskrift om krav til bruk av standarder for elektronisk samhandling. Forskriften skal etter planen sendes på høring i januar 2013.

Framtidens digitale helse- og omsorgstjeneste

Det gode arbeidet som pågår for bedre bruk av teknologi og bedre elektronisk samhandling skal fortsette.

Men vi trenger en retning. Vi må tenke langsiktig og kortsiktig samtidig. Mulighetene er mange dersom vi satser riktig og strategisk på IT.

Det er spesielt to områder jeg vil trekke fram:

Digitale tjenester til innbyggerne.

Og at helsepersonell må få tilgang til nødvendig informasjon og kunnskap når de trenger det. Informasjon må følge pasienten.

Først: digitale tjenester til innbyggerne

Jeg vil gjenta: Pasienter og brukeres behov skal være i sentrum. Vi eier alle vår egen helse. Vi må alle få større mulighet til å bestemme uformingen av egen behandling og oppfølging når vi trenger helse- og omsorgs tjenester.

Deltakelse er demokratisering av pasientrollen. Pasientrollen skal styrkes.

Brukt riktig er IT demokratiserende. Flere slipper til. Digitale tjenester kan og skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere. IT skal bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.

95 prosent av alle mellom 16 og 74 år har Internett hjemme.

Vi er aktive nettbrukere og vant til å innhente informasjon og utføre ulike tjenester på nettet. Brukere og pasienter forventer at også helse- og omsorgstjenesten tilbyr digitale tjenester.

Vi må imidlertid ikke glemme de fem prosentene som ikke har internett hjemme og den delen av befolkningen som ikke har digitalkompetanse. Det er stor sosial ulikhet i helse i Norge. De mest sårbare i risikerer å bli doble tapere: de med et vanskelig utgangspunkt risikerer å bli enda mer sårbare. Vi må ha en bevist strategi for at alle skal med: alle skal med i det viktige arbeidet for å utjevne sosial ulikhet i helse: flere leveår med bedre helse for alle.

Vi vil videreutvikle Helsenorge.no og få nye digitale tjenester for pasienter og brukere.

Mulighetene på helsenorge.no er mange:

Elektronisk tilgang til egne helseopplysninger. Hver enkelt av oss skal få oversikt og kontroll over egne helseopplysninger. I dag har pasienter og brukere har rett til innsyn i egen journal, men dette skjer gjennom papirutskrifter. Dette skal forenkles.

Innbyggerne skal få mulighet til å utføre oppgaver selv gjennom selvbetjeningsløsninger på nett. Det skal være mulig å bestille time til fastlege, poliklinikk, tannlege eller helsestasjon elektronisk. Det skal også være mulig å bestille resept elektronisk. Refusjonsordningen for transport til og fra behandling (pasientreiser) skal forenkles.

Det skal være mulig å kommunisere elektronisk med helsepersonell. Ikke alle henvendelser til legen krever oppmøte på legekontoret. Elektronisk dialog er mer fleksibelt, og kan spare pasienter for reisetid og jobbfravær.

Tall fra HELFO viser at det i 2011 var 12,6 millioner kontakter mot lege som ikke resulterte i legekonsultasjon. Det antas at en rekke av disse henvendelsene kunne vært håndtert via tjenester på nett.

Så må vi gå nye spor: Regjeringen ønsker å bidra til innovativ bruk av teknologi.

Velferdsteknologi og telemedisin kan bidra til at pasienter kan bo hjemme lenger, og motta tjenester hjemmefra eller nærmest mulig hjemmet. Det er mange gode eksempler å vise til;

Lettere hverdag for dialysepasienter i Valdres med telemedisin og videokonferanse,

Mobilt røntgen på sykehjem i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Sykehusene kjører ut til pasienten. Syke mennesker slipper å bli fraktet til sykehuset for røntgen ved for eksempel fallskader.

KOLS-koffert. KOLS-kofferten er en spesialutformet bærbar pc der pasienten kan gjøre en blåseprøve, måle oksygeninnhold i blodet og hjertefrekvens. Informasjonen overføres til helsepersonellet. Det er mulighet for å ta kontakt med helsepersonell per telefon eller alarmknapp hele døgnet. Det skaper trygghet.

Bruk av slike løsninger må bli mer utbredt i sektoren.

Vi er midtveis i regjeringens tiårige satsning på innovasjon i helse- og omsorgssektoren og ser en økende innovasjonsaktivitet i sykehusene.

Til våren vil Regjeringen legge fram en egen melding for Stortinget, som skal legge grunnlaget for en framtidsrettet politikk for de kommunale omsorgstjenestene.

Da handler det om utvikling av velferdsteknologi som støtter den enkeltes trygghet, egenmestring og sosiale deltakelse Men det handler også om mye mer enn utvikling av teknologi.

Da handler det om å:

Mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser; fra brukere, pårørende, frivillig, lokalsamfunn, ideell sektor og næringslivet

Utvikle nye faglige tilnærminger og arbeidsmetoder

Utvikle nye boformer og tilpasse boligene våre for alle livsfaser

utvikle et helhetlig virkemiddelapparat for innovasjon i kommunal sektor

Så til punkt to: Helsepersonell må ha tilgang til nødvendig informasjon når de trenger det.

For at helse- og omsorgstjenestene skal kunne tilby tjenester av god kvalitet der pasienten står i sentrum må vi god samhandling mellom tjenestene som tilbys uavhengig av om de tilbys av fastleger, sykehus eller andre.

Helsepersonell må ha tilgang til nødvendige pasientopplysninger som henvisninger, epikriser, legemiddelbruk, prøvesvar, røntgenbilder osv.

Pasienter skal slippe å gjenta informasjonen hver gang de er i kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Informasjonen må følge pasienten i større grad, gjennom hele behandlingsforløpet.

I dag er journalopplysninger spredt i en rekke systemer i de avdelinger og virksomheter hvor pasienten har mottatt helsehjelp.

Det er mange aktører, mange systemer og mange "koblinger" som skal henge sammen: 429 kommuner, ca. 2000 legekontor, helseforetak og mange andre aktører som tannleger, fysioterapeuter, psykologer mv. Jeg har sett tallet 17000 virksomheter i helse-Norge.

Og det er mange systemer: Bare Helse Sør-Øst sier de har 3 500 ulike applikasjoner.

Det krever mye å få alle disse systemene til å snakke sammen. Det vet dere som sitter her mye om. De regionale helseforetakene jobber med å redusere antall systemer. For eksempel har de i Helse Vest innført samme journalsystem på alle helseforetakene.

Vi ser behov for å få på plass mer integrerte, helhetlige og samordnede systemer. Vi må ha en nasjonal visjon som sikrer samordning, samhandling og systemer som samtaler.

Veien dit krever en nennsom hånd. De nasjonale ambisjonene må være realistisk og tilpasset virkeligheten der ute etter mange år med manglende nasjonal styring. Det er vanskelig å nullstille alle og lage en felles mal alle skal følge. Britene forsøkte det med lite hell.

Den andre ytterligheten er å la alle gjøre som de ønsker, å la tusen blomster blomstre. Det kreves en middelvei der vi må ha nasjonale visjoner og ambisjoner på områder som gjør at det både er god samhandling og at brukere landet over får likeverdige tilbud.

Personvern og lover

Så et grunnleggende spørsmål som følger alt arbeid med IT og digitalisering – personvern.

Et mer digitalt helsevesen, betyr ikke det at det blir enklere for uvedkommende å få tilgang til opplysninger. Det kan tvert i mot være sikrere enn de gamle papirjournalene.

Pasienter og brukere kan være trygge på at personvernet ivaretas. Dette kan gjøres ved hjelp av:

Løsninger for tilgangsstyring

Sikker påloggingsløsning (eID) for helsepersonell

Loggføre innsyn i journalene.

Elektronisk samhandling mellom virksomheter er viktig og kommer til å bli enda viktigere. Regelverket må støtte samarbeid og samhandlingen og ikke være et hinder..

For at journalopplysninger skal kunne følge pasienten gjennom et helt behandlingsforløp, er det behov for å gjennomgå lovverket.

Spesielt er det behov for å gjennomgå helseregisterloven for at den bedre legger til rette for samhandlingen mellom helsepersonell, der pasienten settes i fokus. Dette er et viktig tiltak som regjeringen vil bidra til.

Tidligere denne måneden ga flere av dere meg råd om digitalisering av hele- og omsorgstjen. Jeg er glad for å kunne konstatere at vi er allerede er godt i rute med mye: e-resept og eID, helsenorge.no, og vi har en strategi for tilgang til journaldata.

Bransjen, myndighetene, pasienter og brukere må jobbe sammen for å nå vårt felles mål: bedre og tryggere tjenester til pasienter og brukere!

Vi har mange dyktige folk, mye kompetanse i sektoren, det er mange som vil noe – dette må vi utnytte på best mulig måte. Vi trenger kreativitet, kunnskap og innovativ tenking fra bransjen. Offentlige myndigheter og politikere skal ha en effektiv og kunnskapsbasert strategi for utnyttelse av mulighetene.

Vi ligger godt an. Men vi kan og skal bli bedre.

Til det er møteplasser som dette viktig.

Lykke til med konferansen!