Prisutdeling – Den store Psykologprisen

Kjære alle sammen

Takk for invitasjonen til å dele ut Den store psykologprisen. Svaret på hvem vinneren er, har jeg her i hånden. Spenningen i salen vil snart forløses.

Når jeg nå møter en samling av psykologer her i dag, vil jeg først benytte anledningen til å takke dere for innsatsen etter 22. juli. 

Da terroren rammet Norge gjorde helsetjenesten en fantastisk innsats, både i den akutte fasen og i tiden etterpå. Beredskapen fungerte – den akuttmedisinske tjenesten var på plass – de som ble brakt på sykehus fikk god behandling.

Så kom tiden etterpå. Da kom tomheten og sorgen for de som har mistet sine aller kjæreste. Da kom hverdagen for de som overlevde – og som skal leve med skader og forferdelige minner som ingen av oss kan forestille oss. Unge mennesker som skal reise seg igjen, skape en fremtid. For mange er det nesten ikke til å bære.

Rapporten om 22. juli som ble lagt frem i forrige uke, viser at det all mulig grunn til å være stolte over helsetjenestens innsats. Likevel er det ting som kunne vært løst bedre. Oppfølgingen i kommunene har vært god, men også her har vi sett at det er forskjeller.

Dere som psykologer har vært utrolig viktig for mange av disse ungdommene og deres familie og venner. Takk for innsatsen dere gjorde i ukene etterpå og som dere fortsatt gjør. Dere kommer til å ha en svært viktig rolle for mange av de som er rammet, i lang tid fremover.

Å bli anerkjent for sitt arbeid, og det også av sine egne fagfeller, er ingen liten sak. At prisen i tillegg berømmer innsats for å forbedre menneskers livskvalitet, samt ivareta menneskelige ressurser, gjør æren enda større.

Gjennom finalistenes tre flotte presentasjoner har vi fått et innblikk i bredden i psykologenes arbeidsfelt. Samtidig reflekterer de tre arbeidene helt sentrale utfordringer på helse- og omsorgsfeltet.

Jeg vil berømme juryen for sitt valg av finalister, samtidig som jeg også ser at det må ha vært et vanskelig valg. Den samlede innsatsen årets nominerte representerer, vil samfunnet ha stor glede og nytte av i fremtiden.

Vi som jobber for en best mulig helse- og omsorgstjeneste går inn i en spennende tid. Vi er godt i gang med samhandlingsreformen – og engasjementet er stort i mange kommuner.

Et kjernepunkt i samhandlingsreformen er at brukerne skal få flest mulig tjenester nærmest mulig der de bor. Det omfatter også tilbud innen psykisk helse.  Det var også et klart mål i Opptrappingsplanen, og disse målene står fast. 

Mange brukere opplever at tilbudet de får er stykkevis og delt. Det har også vært for liten innsats på forebygging. Dette er to av hovedutfordringene våre i dag.

Gjennom samhandlingsreformen gjør vi grep for å møte disse utfordringene. Noe av det viktigste vi gjør er å ruste kommunene til å fylle en ny og mer omfattende rolle. Det gjelder både innen forebygging, og før/ etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

Vi trenger kompetanse – vi trenger ulike yrkesgrupper som jobber sammen og på tvers av fagfelt og nivåer. Jeg vet at psykologer gjør en svært viktig jobb i mange kommuner. Ikke bare som behandlere, men som kunnskapsformidlere overfor de kommunale tjenestene.

Og dette siste er viktig - helsetjenesten alene kan ikke løse de store folkehelseutfordringene knyttet til psykiske problemer og lidelser.

Det er behov for en ”bred” forståelse av psykologenes rolle i kommunene.  Jeg vet jeg deler dette synet med mange av dere. 

Psykologene har faglig bakgrunn for å se sammenhenger. Sammenhenger mellom den enkeltes utfordringer og den kontekst de lever i. Og sammenhenger mellom innbyggernes varierende behov og utformingen av offentlige tilbud.

Dette er verdifull kunnskap, og den må forvaltes godt. Kvaliteten på tjenestene skal styrkes. Da må kompetansen finnes der behovene er størst.

Å forme den gode kommunale psykologrollen, og finne den riktige veien for å fylle denne, er en viktig oppgave.

Nå er dere samlet for å gi velfortjent anerkjennelse til en kollega som har utmerket seg særskilt. Vinneren av årets psykologpris er…