Spørretimen: Hjelp til barn som er utsatt for overgrep
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Fra representanten Linda C. Hofstad Helleland
Tale/innlegg | Dato: 24.10.2012
«I Aftenposten 18. oktober kommer det frem at Oslo universitetssykehus mangler fagfolk etter kontortid til å ta imot barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Hvordan vil statsråden sørge for at barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep i Norge, sikres nødvendig hjelp når behovet er der, møter kompetent fagpersonale og får gjennomført de nødvendige rettsmedisinske undersøkelser i alle landets helseregioner?»
Statsråd Jonas Gahr Støre: Vold og overgrep mot barn angår oss alle. Det er rystende å høre om barn som blir utsatt for fysisk vold og seksuelle overgrep. Som samfunn må vi bekjempe dette ondet – forebygge og holde dem som begår slike overgrep, ansvarlig.
Som helse- og omsorgsminister er mitt oppdrag klart: Helsevesenet skal ha kompetanse til å ivareta barna som søker hjelp. Barna skal møte omsorg og støtte og få nødvendige undersøkelser og nødvendig behandling. Dette omfatter også rettsmedisinsk dokumentasjon, inkludert det å sikre spor.
Helse Sør-Øst har informert meg om at Oslo universitetssykehus har en faglig sterk sosialpediatrisk seksjon, som har et godt utviklet tilbud til barn som utsettes for vold og andre overgrep. Sykehuset tar også imot barn fra andre sykehusområder, og har til dels en regional funksjon for disse barna. Det har vært en betydelig økning i antall overgrepsutsatte barn som kommer til sykehuset, de siste årene. Jeg er gjort kjent med at Oslo universitetssykehus nå finner det naturlig å gjennomgå sine rutiner for mottak av denne gruppen. Blant annet skal det legges vekt på å øke kunnskapen blant øvrige barneleger som tar imot disse barna når de som leger i spesialisering har vakt på en barneavdeling.
Mitt inntrykk er at alle sykehus med barneavdelinger er opptatt av å ivareta barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep. Det følger egentlig av deres motivasjon og det arbeidet de har. Tilbudene er noe ulikt organisert, basert på lokale forhold. Norge er langstrakt med delvis spredt bosetting. Det er derfor ikke mulig å ha egne vaktordninger ved alle barneavdelinger 24 timer i døgnet, med spesialtilbud til barn som blir utsatt for vold. Utfordringene viser seg særlig i spredtbygde områder som f.eks. i Finnmark, der den eneste barneavdelingen er i Hammerfest. Det er likevel ikke til hinder for at barn, uansett når og hvor de skulle melde seg i norsk helsevesen, skal bli godt og trygt mottatt til enhver tid.
I områder med lang avstand til barneavdeling kan det være aktuelt med samarbeidsavtale mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, slik at det er tilgang på nødvendig kompetanse.
Enhver lege må i møte med et skadet barn være bevisst at skaden kan skyldes mishandling. Det er viktig for barna at de undersøkes og ivaretas på best mulig måte. I tillegg er det avgjørende å sikre bevis.
Ansvaret for å sikre at sykehusene gir et godt faglig tilbud ligger hos de regionale helseforetakene. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2013 vil jeg stille krav om bred opplæring og gode rutiner for personell som er i kontakt med syke barn som kan ha vært utsatt for mishandling.
Undersøkelse av volds- og overgrepsutsatte barn inngår i utdanningen av barneleger. La meg avslutte med å si meg enig med klinikkleder for Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus, Terje Rootwelt, når han sier at alle sykehus som mottar barn i denne situasjonen, bør sikre at sykehuset har tydelige og oppdaterte skriftlige rutiner og tilrettelagt undersøkelsesutstyr.
Linda C. Hofstad Helleland: Jeg takker for svaret. Jeg er dessverre ikke helt overbevist om at vi er i stand til å gi barna det tilbudet de har krav på, og jeg er bekymret for at rettssikkerheten til små barn dessverre ikke er ivaretatt som den skal. Det gjelder innenfor helsevesenet, men ikke minst også innenfor politi og justisvesenet, ved at ikke alle barn heller kommer til barnehusene, bl.a.
Nylig ble det lagt frem en evalueringsrapport fra Nordlandsforskning, som kom frem til alvorlige funn. Det var en evaluering av overgrepsmottakene, som bl.a. viser at i voldtektssaker forsvinner bevisene fordi kvaliteten på overgrepsmottakene er for dårlig. Den rettsmedisinske kommisjon påpeker at 20 – 25 pst. av de erklæringene som skrives, er så dårlige at det er vanskelig å bruke dem videre i det rettsmedisinske arbeidet. Hvordan vil helseministeren sørge for at funnene i evalueringsrapporten nå blir fulgt opp, og at tiltak blir iverksatt for at overgrepsmottakene skal bli bedre?
Statsråd Jonas Gahr Støre: Spørsmålet illustrerer at dette er et felt som omfatter flere fagområder, og som vi må ta tak i fra flere hold – ikke minst gjelder det mottak av dem som har vært utsatt for voldtekt og seksuelt misbruk, og innen spesialisthelsetjenesten. Jeg har redegjort for hva som er situasjonen og arbeidsformen i sykehusene, og hva som blir min instruksjon til sykehusene for 2013, hvor vi kommer til å legge vekt på at både kunnskap, opplæring og utstyr til å håndtere disse veldig krevende situasjonene blir bedret, og at det blir en bevissthet om hva det krever.
Nå er mitt inntrykk at barn som har opplevd skader og ved mistanke om misbruk, mishandling og seksuelt misbruk, blir møtt med omsorg i norske sykehus. Det er tilfellet uansett når på døgnet det måtte skje. Hvorvidt vi kan sikre at all kompetanse er tilgjengelig døgnet rundt, er det vanskelig for meg å stå her fra Stortingets talerstol og si, men at bevisstheten er høy på sykehusene om at pasientene skal mottas på en god måte og gis rask behandling, føler jeg meg trygg på.
Linda C. Hofstad Helleland (H) : Når det gjelder evalueringsrapporten fra Nordlandsforskning om overgrepsmottakene, kunne NRK i går fortelle at de fleste mottakene ikke i tilstrekkelig grad klarer å bistå personer som har vært utsatt for vold. NRK kunne også fortelle at erklæringene rett og slett er så dårlige at de ikke kan brukes i det videre arbeidet. Det er ganske alvorlig, og det truer rettssikkerheten til voldsutsatte mennesker.
Jeg vil at helseministeren konkret forteller hvordan regjeringen har tenkt å ta tak i funnene i evalueringsrapporten. Hva er tidshorisonten? Hva vil man gjøre for å sikre at ofre for vold og overgrep i Norge får den hjelpen de har krav på?
Statsråd Jonas Gahr Støre: Jeg har gitt en del svar på hvordan ofre for denne typen overgrep får hjelp på sykehus. Det er én del av svaret.
Nå er ikke jeg kjent med innholdet i den evalueringsrapporten som representanten viser til, så jeg kan ikke gjøre annet enn å si at jeg skal ta med meg det spørsmålet og sørge for at de som er ansvarlige, og vi som er ansvarlige, tar med disse funnene når vi følger opp på dette området.
Det jeg har vært opptatt av å formidle, er at mitt inntrykk er at det ved landets sykehus er en høy bevissthet omkring disse temaene. Vi skal være trygge på at barn blir godt ivaretatt, og – som sagt – i 2013 vil dette bli ytterligere presisert.
Jeg er enig med representanten i at når det gjelder nedtegnelse av slike episoder, må det skje på en måte som ivaretar rettssikkerheten og gjør det mulig for det videre behandlingssystemet å forholde seg til de første rapportene. Det er viktig. Hvis en evaluering har vist at det er svakt, må vi finne egnede former for å ta tak i det.