Viktige sikringstiltak

Jeg forslår lovendringer for å forhindre rømning, gisseltaking og alvorlig skade på pasienter og personell som et resultat av at spesielt farlige personer blir dømt til psykisk helsevern. Dette har vært påpekt av fagmiljøene før 22. juli, og bekreftes nå av mange høringsinstanser. Menneskerettighetene pålegger Regjeringen å beskytte befolkningen mot andres kriminelle handlinger. Jeg mener at dette lovforslaget nettopp er et slikt tiltak.

VG skriver en lederartikkel 23.mars basert på feilaktige påstander i media om at jeg innfører en ny livstidstraff. Lovforslagene mine dreier seg ikke om lengden på oppholdet, men bare sikkerheten under oppholdet. Dagens lovverk gir allerede hjemmel til å beholde farlige personer så lenge det er nødvendig, og jeg har derfor ikke foreslått endringer av denne delen av lovverket.

Som Helseminister har jeg ansvaret for sikkerheten til ansatte og pasienter. Jeg har også ansvaret for å sørge for at samfunnet kan føle seg trygge knyttet til farlige pasienter. Dagens regelverk gir ikke god nok adgang til å undersøke om særlige farlige pasienter eller deres besøkende bringer med seg kniver, barberblad og skytevåpen inn i de regionale sikkerhetsavdelingene. Man kan heller ikke kreve vandelsattest av personell som jobber ved disse institusjonene. Norge har heller ikke noen enhet for å ivareta spesielle tilfeller med ekstraordinær risiko.

Vi har vært åpne på at saken mot terrorsiktede har aktualisert arbeidet med denne type lovendringer. Stortinget bør gis en mulighet til å behandle saken før sommeren, slik at den kan tre i kraft innen rettskraftig dom mot siktede faller. Dette ville ikke vært mulig med en lengre høringsfrist. Korte høringsfrister er aldri ideelt, men alternativet mener jeg er verre.

Forslaget innebærer et nytt kapittel i psykisk helsevernloven som skal bidra til økt sikkerhet i regionale sikkerhetsavdelinger. Det foreslås for eksempel større adgang til å ransake pasienter, visitere besøkende og kreve vandelsattest av personell.

Det foreslås også en hjemmel for å etablere en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå som vi hittil ikke har hatt i Norge, men som finnes i mange andre land bl.a. Sverige. En slik enhet vil i større grad kunne forhindre rømning eller angrep utenfra mot institusjonen.

Vi må beskytte samfunnet mot faren for nye lovbrudd også når disse kan begås av pasienter. I lovforslaget foreslås det at politiets vurdering av sikkerheten skal innhentes ved overføringer til og fra enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå.

Dette endrer ikke lovens vilkår for opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Dersom domfelte blir frisk, og det fortsatt er fare for gjentagelse av alvorlige voldsforbrytelser, åpner allerede dagens lovgivning for at vedkommende overføres til anstalt i kriminalomsorgen. Der kan domfelte bli sittende så lenge det er fare for gjentagelse av slike handlinger.

Min oppgave som Helseminister i denne saken er å sørge for at når noen dømmes til tvunget til psykisk helsevern, så skal sykehusoppholdet skje i rammer som gir trygghet for alle.