De nye eldre

Paret som prydet forsida på VG forrige uke var godt over 70. Det er ikke uvanlig at norske medier viser bilder av seniorer når de tar opp problemer knyttet til den eldste delen av befolkningen. Men denne saken handlet verken om sykehjem eller sykdom. Den handlet om at eldre faktisk kan være på sjekker'n og ha et seksualliv. Så oppsiktsvekkende var dette at VG ryddet forsiden. Jeg er glad for at avisen gjorde det - og dermed er med på å vise frem det norske eldremangfoldet!

Dette mangfoldet er grunnlaget for den nye stortingsmeldingen om morgendagens omsorg som jeg legger fram i dag. Veksten i antall eldre de kommende årene vil bli en krevende oppgave for kommunene. Men den nye generasjonen seniorer lever lenger fordi den har bedre helse, og kan dermed møte alderdommen med helt andre ressurser og forventninger enn tidligere generasjoner. Morgendagens eldre har høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre funksjonsevne enn noen før dem. De er også mer kjent med teknologi og mer vant til å ha innflytelse over egen hverdag. De representerer en stor ressurs.

Pleie og omsorg
Vi skal fokusere både på ressursene og utfordringene. En stor del av innsatsen i omsorgssektoren i dag går til pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Det vil fortsette og behovet vil øke. Dette er velferdssamfunnets test: Alvorlig syke og uhelbredelig syke med stort behov for omsorg og pleie skal ha tilgang på gode tjenester og bli behandlet med kvalitet, varme og verdighet.  Omsorg er noe vi alle har behov for deler av livet. Regjeringens tiltak er ikke relatert til alder.

Vi er gode på grunnleggende behandling og pleie i dagens omsorgssektor. Men vi er ikke like gode på forebygging, rehabilitering, sosiale og kulturelle aktiviteter. Derfor må vi ha en omstilling der vi legger større vekt på bruk av egne ressurser, rehabilitering, aktivisering og velferdsteknologi som kan lette hverdagslige behov.  

Rehabilitering og ny teknologi
Å støtte eldre i å bruke egne ressurser og mestre egen hverdag er viktig. Det vi kaller hverdagsrehabilitering skjer som oftest i hjemmemiljø eller nærmiljø. God hverdagsrehabilitering krever riktig kompetanse og tidlig innsats for å hindre at den eldre mister funksjoner.

Bruk av ny teknologi kan gi mange eldre mulighet til å leve mer selvstendige liv. Det kan handle om kokeplater som slår seg av hvis man glemmer dem og lys som slår seg på hvis man må en tur på badet om natta. Vi setter nå i gang et nasjonalt program for utvikling og bruk av velferdsteknologi. Målet er at denne typen teknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet innen 2020. 

Pårørende og frivillige
Stortingsmeldingen understreker betydningen av å støtte opp under en annen stor og viktig ressurs i omsorgssektoren - de pårørende. Familieomsorgen er den usynlige omsorgen, men for mange den viktigste. Den registreres knapt i saksbehandling, statistikk eller utredninger. Forskning tyder på at det i dag utføres om lag 100.000 årsverk i den uformelle familiebaserte omsorgen.

Det er på tide å løfte fram og verdsette denne omsorgen fra familie, venner og naboer. Vi legger nå fram et eget program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk som skal synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende med krevende omsorgsoppgaver, og gjøre det lettere å kombinere yrkesaktivitet med slike oppgaver. I den første fasen legger vi vekt på tiltak som styrker samspillet mellom pårørende og de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Vi ønsker fleksible avlastningsordninger, bedre veiledning og forbedring av ordningen med omsorgslønn. I den andre fasen skal vi utrede spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsordningene.

Frivilligheten er også en viktig ressurs med store kvaliteter i samfunnet vårt. I dag lanserer jeg også en frivillighetsstrategi der vi inviterer frivillige og ideelle til samarbeid. Mange steder skjer det allerede - som på Ammerudhjemmet i Oslo. Her er 70-80 frivillige engasjert i aktiviteter i og omkring bofellesskapet. Til alles glede.

Vil prege samfunnet
Morgendagens seniorer blir noen ganger omtalt som eldrebølgen. Men de er ingen bølge av kostnader og krevende omsorg. De vil prege politikk, arbeidsliv og samfunnsliv. Vi kommer til å se en seniorpolitikk som handler om langt mer enn pensjonsspørsmål og sykehjemsplasser. 

Så nettopp derfor: Vi må slutte å se eldre som en ensartet gruppe. De er like mangfoldige som resten av landets befolkning. De må få brukt sine ressurser og dekket sine behov. Enten de trenger pleie og rehabilitering.

Eller foretrekker sjekking.