Den fineste verdiskapingen

På sykehusene våre finner vi noen av fellesskapets største verdier.
Vi skal bruke dem enda bedre. Haukeland - landets nest største sykehus - er et eksempel til etterfølgelse.

De har en helt spesiell stilling i samfunnet vårt, sykehusene. Det er der du kjenner livet begynne når det nyfødte barnet griper rundt fingeren din for første gang. Det er der du kjenner livet forsvinne når moren din klemmer hånden din for siste gang.

Den fineste verdiskapingen man kan tenke seg finner sted på sykehusene. Vi får behandling for skader og sykdommer. Vi får lindring for smerter. Og vi får omsorg. 

Så er også de fleste av oss ganske fornøyd. 86 prosent svarer at de i stor eller svært stor grad er tilfreds med behandling og pleie ved sykehuset sitt. En undersøkelse i regi av Kunnskapssenteret viser at de som har vært på sykehus siste år er mer fornøyd enn de som ikke har vært der. Det sier sitt.

Men det er uløste oppgaver i sykehussektoren. Vi må arbeide systematisk med å korte ned ventetidene og gjøre behandlingen enda bedre. Løsningen er ikke å privatisere. Løsningen er å bruke sykehusenes verdier på en klokere måte.

Dette er noen av de viktigste tiltakene:

Bedre bruk av utstyr og bygninger

Jeg ønsker lengre åpningstider ved sykehusene. Lokaler og utstyr for milliarder av kroner står ubrukt det meste av døgnet. Det er sløsing med fellesskapets ressurser. Mange ønsker å besøke poliklinikken, ta røntgenundersøkelser og blodprøver på ettermiddagen. Det knapt mulig i dag. De planlagte undersøkelsene og operasjonene ved sykehusene avsluttes når de fleste av forlater jobben. 

Jeg vil finne ut hva det krever av oss å utvide åpningstidene for planlagt undersøkelse og behandling til klokken 21.00.

Bedre bruk av personell

Det hjelper ikke å utvide åpningstiden på sykehusene hvis det ikke er folk på jobb. Derfor vil vi redusere bruken av deltid. Her er Haukeland universitetssykehus et eksempel til etterfølgelse. Sykehuset arbeider aktivt med å redusere andelen deltid, og ansetter derfor flest mulig sykepleiere i hele faste stillinger. Det kan være faste stillinger på en avdeling eller en kombinasjon av fast deltid på en avdeling og resten av stillingen knyttet til sykehusets bemanningssenter.

Haukeland har også en egen ”traineeordning” der nyutdannede sykepleiere blir ansatt i faste hele stillinger ved sykehusets bemanningssenter. Arbeidet skjer i vikariater ved ulike sykehusavdelinger i en periode på to år.

Det er også viktig at sykehusene ser verdien av å heve kompetansen hos dem som har jobbet en stund. I høst hadde Haukeland en stillingsannonse på nettsidene sine. Sykehuset søkte etter 50 sykepleiere. Det skyldtes slett ikke at ansatte hadde sagt opp. Det skyldtes at mange sykepleiere skulle ta videreutdanning. I jobbannonsen på sykehusets nettsider ble dette omtalt som en gledelig nyhet.

Jeg håper at flere sykehus følger Haukelands eksempel – både når det gjelder arbeidet for å redusere deltid og den positive innstillingen til kompetanseheving.

Vi trenger også å tenke nytt om hvordan vi løser oppgavene på sykehusene. Det avgjørende er at pasientene får behandling av høy kvalitet. Jeg tror at helsefagarbeidere kan gjøre flere oppgaver enn i dag. Det samme kan sykepleiere, radiografer og andre høyskolegrupper. 

Siden 1999 har legestillinger vært fordelt på regionene etter behov. Dette systemet er utdatert, fortelles det på alle sykehus. Jeg vil avvikle systemet slik at vi kan bruke ressursene der de trengs. Vi gir ikke opp styring som sikrer at sykehusene har rett personell. Men vi vil at du som pasient skal møte lag med rett kompetanse når du kommer på sykehus.

Bedre bruk av kompetanse

Å vente på utredning og behandling er en belastning for alle pasienter. Spesielt hvis det er mistanke om kreft. Før jul besøkte jeg Danmark og hørte om erfaringene de har med diagnosesentre for pasienter med uklare symptomer og mistanke om kreft. Nå prøver vi ut dette i Norge, først ved Ahus og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Vi skal bruke erfaringene fra disse to pilotene til å vurdere om vi skal ha slike diagnosesentre over hele landet.

God bruk av kompetanse handler også om at vi ikke må bruke den til feil oppgaver. Jeg har truffet mange sykehusansatte som mener det går med for mye tid til rapportering og skjemaer. Vi skal kartlegge omfanget av dokumentasjon, registrering og rapportering ved sykehusene våre for å se om det brukes unødig mye tid på dette. 

Bedre bruk av ledere

Ledelse er stadig tema når jeg besøker norske sykehus. De som jobber tettest på pasienten opplever ofte at det er for stor avstand til beslutningene og ledelsen.

Jeg er overbevist om at vi må forankre ledelsen i kjernen av sykehusets virksomhet – møtet med pasienten. Vi må tenke at den viktigste lederen i det daglige er førstelinjelederen, hun som gjør klar til operasjonen, organiserer akuttmottaket og klargjør klinikken. Det er henne alle andre må være til for hele veien.

Vi ser at en over hundre år gammel profesjonsbasert organisering fortsatt preger styringen av sykehusene. Den har ikke samling av ressurser og innsats rundt pasienten som styrende prinsipp. Det må vi jobbe målrettet for å forbedre.

Bedre samhandling

Til sist; det er ikke et mål for helse i Norge at vi behandler flest mulig på sykehus. For deg som syk er det best om du blir sett tidlig, om vi greier å forebygge alvorlig sykdom og komplikasjoner. Da må sykehus og tjenester i kommunen jobbe godt sammen.

Samhandlingsreformen skal bidra til det. Vi må videre. Sykdomsbildet vil i fremtiden handle mer om livsstilsykdommer, sammensatte sykdommer, rus og psykisk helse.

Helsevesenet må utvikles til å svare til dette bildet. Vi må satse langt sterkere på folkehelse. Langt sterkere på forebygging, gode oppvekstkår og rettferdig fordeling. 

Og vi må satse på gode sykehus.

Derfor gjør vi den fineste verdiskapingen som finnes enda bedre.