Den viktigste stemmen

"Jeg kutter meg selv og holder på med selvskading. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvem jeg skal snakke med", skriver en fortvilet jente 15 på nettstedet Ung.no. Vi skal lytte mer til stemmer som hennes i arbeidet for en bedre psykisk helsetjeneste.

Valgkamp er ikke bare en kamp om stemmer. Det er ofte også en kamp om oppmerksomhet. I Aftenposten 8. august skriver presidenten i Den norske psykologforening at helsedebattene i valgkampen oftere handler om kreft, køer og kapasitet enn psykiske lidelser.

Han har helt rett. Og jeg tar utfordringen han kommer med.

Jeg lover å snakke om en sterkere innsats for psykisk helse hver dag gjennom denne valgkampen. Ikke for å søke uenighet, men for bidra til den åpenheten og oppmerksomheten mennesker med psykiske lidelser fortjener. 

Den 15 år gamle jenta på Ung.no skriver dette:  
”Jeg har blitt mobbet i snart 3 år og det er noe som fortsatt foregår. Mamma vet at jeg har det fælt, men ikke på hvilke måter. Jeg er 1,64 høy og veier 52 kilo, likevel blir jeg en del mobbet fordi mennesker synes jeg er for stor i magen osv. Jeg kutter meg selv og holder på med selvskading. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvem jeg skal snakke med”.

Jenta på 15 fikk svar. Og jeg håper hun har fått hjelp.

Vi berøres av alle som forteller om psykiske lidelser. Kanskje aller mest når unge mennesker rammes. Det er spesielt viktig for meg at de som står ved starten av livet får god hjelp så raskt som mulig.

Mye skjer på dette feltet. Vi har hatt en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse. Aldri før har så mange fått hjelp. Det er neppe fordi folk er sykere enn før, men fordi vi er flinkere til å se og hjelpe. Ventetiden for barn og unge til poliklinikk har gått ned. Det skal vi glede oss over.  

Men tross dyktige fagfolk i kommunene og i psykisk helsevern som hver dag jobber for å forebygge, helbrede og gi omsorg, er vi ikke i mål. Det er mange som opplever at de ikke blir sett og får hjelp i tide.

Derfor skal vi løfte psykisk helse. Dette er mine fem grep:

For det første; vi må lytte til brukernes erfaringer. 15-åringens stemme på Ung.no er like viktig som en høringsuttalelse fra en psykologspesialist. Det er ikke bare et etisk spørsmål å lytte til hovedpersonen. Det handler også om at god hjelp blir så mye bedre om brukeren trekkes med. Derfor må vi styrke brukermedvirkningen.

For det andre; vi må vie særlig oppmerksomhet til barn og unge. Et godt samfunn ser og hjelper dem som er i starten av livet. Forebygging og tidlig innsats er helt avgjørende for å hindre en utvikling av alvorlig og langvarig sykdom.

Jenta på 15 forteller at hun har blitt mobbet i flere år.
Har læreren hennes sett hva som foregår?
Hun forteller at hun føler seg tjukk – selv om hun åpenbart ikke er det.
Har det vært en rådgiver eller helsesøster på skolen som hun kunne snakket med?
Arbeidet for bedre psykisk helse involverer ikke bare helsepersonell.

Det handler like mye om forebygging som behandling. Barnehager og skoler der alle barn blir sett og det er nulltoleranse mot mobbing forebygger i høyeste grad helseproblemer.

Vi vil trappe opp satsingen på helsetjenestene som når ut til barnehage, skole og nærmiljø. Derfor varsler vi en storsatsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 180 nye millioner i 2014. Slik kan vi fange opp barn og familier som vi ser er i faresonen.

Vi trenger flere fagfolk der folk lever livene sine. Derfor bevilger vi penger til videreutdanning, tverrfaglige team og til flere psykologer i kommunene. Vi ønsker psykologer som jobber med forebygging og som samarbeider tett med de andre dyktige fagfolkene på feltet. 

Vi skal legge fram en ny strategi for barn og unges psykiske helse. Barn og unge med sammensatte utfordringer trenger sammensatt hjelp. Kanskje 15-åringen på Ung.no både trenger oppfølging fra fastlege eller psykolog og ekstra støtte i noen fag på skolen? Helsetjenesten, barnevernet, skolen og politiet må bli flinkere til å samarbeide. Jeg vil samarbeide med  Mental Helse Ungdom i arbeidet med den nye strategien.  Deres erfaringer bør speile våre løsninger.

For det tredje; omstillingen innenfor psykisk helse må skje i det tempoet som er bra for brukerne. Vi har gått fra de store asylene til en desentralisert struktur med distriktspsykiatriske sentre, ambulante team og bedre samspill mellom sykehus og kommuner. Vi jobber for at psykisk syke kan leve gode liv i kommunene, med hjelp fra kommunal helse- og omsorgstjeneste eller psykisk helsevern. Denne omstillingen må fortsette. Men vi må hele tiden passe på at systemene er til for menneskene – ikke omvendt. Det er viktig at utsatte grupper ikke faller mellom to stoler. Vi hører historier om at noen tilbud bygges ned før nye er bygget opp. Slik skal det ikke være. Jeg har bedt om en grundig status om situasjonen både i kommunene og i psykisk helsevern. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil jeg vurdere om det er behov for å justere tempo og retning. 

For det fjerde: Jeg ønsker mindre tvang. Jeg har møtt ungdommer som har vært underlagt tvangsbehandling. De forteller meg at tvang av og til kan være nødvendig, men det må være siste utvei. Tvang kan forebygges gjennom tettere og bedre oppfølging, gjennom tid og gjennom tillit. I år har jeg stilt krav til sykehusene om at antall tvangsvedtak skal reduseres med fem prosent. Etter ønske fra brukerorganisasjonene har jeg også stilt krav om at det skal legges til rette for medikamentfrie behandlingsalternativer.

For det femte: Psykiske lidelser er nå er den viktigste årsaken til sykemeldinger i Norge. Dette er en utfordring vi er nødt til å møte. Derfor lanserer vi en oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse – 2013-2016. Vi vil ha bedre samordning mellom arbeids- og velferdssektoren og helse og omsorgssektoren, raskere psykisk helsehjelp og arbeidsrettet oppfølging. Erfaringene viser at for de aller fleste er den beste hjelpen å komme raskest mulig tilbake i jobb - helt eller delvis.

Jenta på 15 er der ute et sted. Hun er kanskje en klassekamerat, en nabo, en elev eller en datter.

Hun er vel verdt å bli tema i valgkampen.

En kortere versjon av dette innlegget sto i Aftenposten 9. august.