Et sykehus er ikke et marked

Høyre og Fremskrittspartiet sier at politikken de vil føre om de får flertall vil bli avgjort av valgresultatet. Inntil videre må anta at politiske standpunkter vil ligge et sted mellom de to partiene; at skattekuttene vil ligge et sted mellom Høyres kutt på noen titalls milliarder og Frps kutt på mange tiltalls - at bistanden skal kuttes med noen milliarder i Høyres versjon og enda flere milliarder i Frps alternativ. 

Vi vet også noe om retningen for politikken. Siv Jensen sa før forrige Stortingsvalg i 2009 at om Frp vinner regjeringsmakt blir det markedstenking på alle nivåer. Hva betyr det i praktisk politikk? Hva betyr det for eksempel for helse- og omsorgssektoren?

Her har både Høyre og Frp ønske om langt større private innslag. De to partiene enes om såkalt ”fritt behandlingsvalg”. Det innebærer at alle som får en rett til behandling skal kunne ta med seg denne retten dit de ønsker, til sykehuset eller til en privat klinikk for behandling, og at regningen uansett skal dekkes av det offentlige sykehuset.

Partiene er for øvrig ikke enig i hvordan regningen skal dekkes inn. Frp sier som vanlig at det ikke skal stå på pengene, det vil koste mer og de vil bla opp. Høyre, for sin del, vil ta ekstrakostnaden til de private ut av sykehusrammen. Helseøkonomer som har vurdert dette forslaget tviler på at tiltaket vil få ned antall som venter på behandling og de mener det med høy sannsynlighet vil øke kostnadene.

Dette er viktige spørsmål, om prioritering og innretning av helsesektoren. Jeg har ikke noe i mot at det offentlige kjøper helsetjenester fra private. Vi gjør det for 11 milliarder kroner i året, av et sykehusbudsjett på rundt 115 milliarder. Praksis i dag er at det er et offentlig ansvar å avgjøre hva og hvor mye som kjøpes privat, for å møte pasientenes behov, for å sikre at de som har størst behov får behandling først og for å ivareta sykehusenes egen rolle.

Med Høyre og Frps modell brytes dette ansvaret opp. Erfaringen viser at det er de lettere tilfellene som egner seg for behandling i private klinikker. Siden disse klinikkene har en direkte økonomisk interesse å ivareta, vil de innrette tilbudet sitt etter behandlinger som de kan ta på rad og rekke. Det er rasjonelt i et marked. Men siden pengene skal komme fra sykehusrammen betyr det at disse enklere tilstandene, som sjelden er de mest alvorlige, kommer behandling før andre med mer sammensatte lidelser. Da endrer vi noe grunnleggende.

En slik utvikling, med offentlig finansiert oppstart av en privat sykehussektor, vil bidra til å trekke viktig arbeidskraft ut av sykehusene til private klinikker som kan betale mer. Det er en utvikling som ikke er til det beste for pasientene. Sykehusene er viktige samfunnsinstitusjoner med ansvar for akuttmottak, forskning og opplæring. Vi har felles interesse av å hegne om dem, ikke svekke dem.

Helseøkonomer som har vurdert denne modellen peker på at den vil virke drivende på både etterspørsel og tilbud av slike tjenester ettersom det i praksis vil være fritt frem for private klinikker å etablere seg når det offentlige uansett skal betale. Høyre og FRP påstår dette vil føre til en reduksjon i antall ventende på behandling. Professor Jan Helge Solbakk ved Universitetet i Oslo skriver: ”Meg bekjent finnes det ikke undersøkelser fra noe land som dokumenterer hold i slike lovnader. Tvert i mot finnes det bøttevis av dokumentasjon på at en dreining av helsetjenesten i kundeorientert retning vil føre til en ytterligere fordyring av den, og uten at dette vil føre til noen reduksjon av helsekøene.”

I Debatten på NRK 25. april sa Siv Jensen at om vi kommer på sykehus skal vi bli behandlet som kunder. Erna Solberg hadde ingen innvendinger. Men ønsker vi det – å ha identitet som kunde når vi er på sykehus? Når vi kanskje er svake, skadet, syke, engstelige og mest av alt ønsker å bli tatt trygt vare på, skal vi da manne oss opp og tenke som kunde?

Det er mange steder det er rett å være kunde. Men ikke i sykehus. Frp ønsker at vi skal være kunde også som eldre i møte med sykehjem. Men hva slags valg snakker vi om? I den Frp-styrte kommunen Austervoll har kommunen satt bort alle omsorgstjenester til det private, svenskeide foretaket Alleris. Jeg har ikke noe negativt å si om Alleris. Men gir denne eneretten de eldre i kommunen et valg? Og hva skjer hvis selskapet en dag trekker seg ut av en årsak langt fra lokale forhold i en Hordaland-kommune?

Vi skal drive sykehussektoren godt. Vi skal stille tydelige krav til hva sykehusene skal bidra med. Regjeringen har lansert flere tiltak for utvikling av norske sykehus. Men sykehus er ikke et marked, og pasienter er ikke kunder. For det er nettopp dette som er det fine med velferdsstaten – at den ikke er basert på kjøp og salg av varer.