Gammel idé gir dårlig løsning

I Aftenposten i går foreslo Høyre et opplegg for økte egenandeler som en strategi for at færre skal vente på behandling. Egenandeler virker, i den forstand at flere trekker seg fra behandling om prisen stiger. Det er en kvalitet ved norsk helsevesen at det er en helsefaglig vurdering som avgjør om du skal ha behandling og når. Nå skal pengene telle mer.

Høyre trenger de pengene, både for å finansiere forslagene om skattekutt – og for å betale regningen for partiets forslag til privatisering av norsk sykehussektor.

Hvor mye vil det koste? Det vites ikke. Her er Erna Solberg i dagens Aftenposten: «Det er ikke mulig for oss å utrede i detalj hvor mye mer dette koster, for ingen vet hva volumet vil bli».

Dårlig nytt for pasientene
Vi er da snublende nær et opplegg for å finansiere opp en privat sykehussektor, koste hva det koste vil. Det er dårlig nytt for norske pasienter og sykehus. Forslaget er gammeldags og prøvd i en rekke land. Det vil gi høyere egenandeler og svekke de offentlige sykehusene; i sum dårlig for pasientene, men kanskje bra for investorer i kommersielle klinikker.

Arbeiderpartiet vil ha en mobilisering for folkehelse som kan bedre vår evne til å forebygge sykdom og dårlig helse, fysisk som psykisk. Det må være vår fremste strategi for å redusere antallet som venter på behandling. Så skal vi ruste opp og styrke sykehusene våre til både å løfte kvaliteten og til å behandle flere. Tidligere i år lanserte jeg ti grep for å modernisere og styrke sykehusene, blant gjennom bedre ledelse, mindre byråkrati og utvidelse av åpningstidene for dagbehandling slik at flere kan behandles.

Nye satsinger
Vi vil trappe opp investeringene i fellesskapets sykehus for å behandle flere, heve kvaliteten og ruste opp bygg, utstyr og IKT-løsninger. Det vil koste. Derfor lover vi ikke mellom 25 og 100 milliarder i skattekutt slik Høyre og Fremskrittspartiet gjør.

Forrige gang Høyre hadde regjeringsmakt, valgte de ikke å prioritere sykehusene. Bondevik-regjeringen leverte nullvekstbudsjetter, og i 2005 overtok vi et sykehus-Norge i milliardunderskudd.

Alle sykehusregioner går nå i økonomisk balanse. Det har krevet hardt arbeid og streng prioritering. De ansatte ved sykehusene fortjener ros. Nå ligger forholdene til rette for nye satsinger.

Markante forskjeller
Ved dette valget er det noen markante forskjeller i helsepolitikken. Ett hovedskille er viljen til å investere i sykehus fremfor å gi store skattekutt. Et annet handler om Høyre og Fremskrittspartiets opplegg for privatisering og kommersialisering av sykehus og Høyres forlag om å øke egenandelene.

Det opplegget Erna Solberg annonserer i Aftenposten handler om å ta penger fra de offentlige lokalsykehusene, ambulansene, sentralsykehusene og universitetssykehusene for å gi automatisk finansiering av privatsykehus som mottar pasienter med et definert behov.

Dyrere og færre behandlinger
Dette er et dårlig forslag av minst seks grunner.

1. Det vil gi økte egenandeler, som Høyre nå også varsler. Hvor mye vil avhenge av hittil ukjente kostnader for privatiseringsreformen. Når egenandelene øker slutter mange folk å søke hjelp. Da går ventetiden riktig nok ned, men folk får jo ikke behandling. Arbeiderpartiet tror ikke på kommersialisering og økte egenandeler. Vi går motsatt vei. Vi investerer i de offentlige sykehusene, i helsearbeidere, nye bygg og moderne utstyr, samtidig som vi holder egenandelene lave. I mange land er det en stor sammenheng mellom hvor mye du som pasient betaler selv og hvor god behandling du får.

2. Høyres forslag vil bidra til feil bruk av en begrenset mengde fagfolk. Vi kan få en vridning fra en prioritering av alvorlige tilstander, kreft og kronikere over mot det som er mer attraktivt for private sykehus. All erfaring tilsier at vi får en geografisk skjevfordeling.

3. Det vil vri innsatsen fra langsiktig aktivitet som akuttberedskap, forskning og utdanning, over mot det som på kort sikt gir størst økonomisk uttelling i det nye stykkprissystemet.

4. Man vil måtte kontrollere og fakturere på enkeltpasientnivå likt det man ser i et forsikringsselskap. Det krever byråkrati som koster. Norge bruker 0,8 prosent av helsebudsjettet på byråkrati, mens land med markedsmodeller som USA og Nederland bruker henholdsvis 7 og 4 prosent.

5. Høyre ønsker å kjøpe private tjenester på en dyr måte. I dag kjøper sykehusene private tjenester gjennom anbud som sikrer høyest mulig kvalitet og flest mulig behandlinger for en gitt sum penger.

6. Det vil innebære at det ikke lenger vil være noen samlet prioritering av den samlede kapasiteten og kvaliteten. Privatsykehusene vil få automatisk finansiering, mens fellesskapets sykehus må prioritere innenfor gitte rammer. All erfaring tilsier at etterspørselen etter helsetjenester vil øke i takt med tilbudene fra de kommersielle aktørene.

Gammel og dårlig resept
Erna Solberg er tydelig på at det ikke lenger helsebehovene i Norge, men tilbud og etterspørsel som skal avgjøre. Arbeiderpartiet vil styrke de offentlige sykehusene – ikke svekke dem. Vi har også økt private tilbud basert på ryddige avtaler betalt av fellesskapet.

Jeg leser Høyre og Frps ambisjon som langsiktig; de ønsker offentlig finansiert oppstart av private klinikker og vil svekke styringen av sykehusene ved å legge ned sykehusregionene. De ønsker konkurranse mellom offentlige og private sykehus. Slik vil de berede grunnen for et mer kommersielt helsevesen. Det er vi i mot.

Høyre og Frp ønsker at pengene følger pasienter og diagnoser som i et forsikringsselskap. De sier de vil sette pasienten i sentrum. Men når pengene følger pasienten, settes pengene i sentrum. Høyre og Frp har alltid ment at privatisering er et gode. Det er et realt standpunkt. Men for norske pasienter er det en gammel og dårlig resept.