God helse - felles ansvar

Helse er for viktig til at det kan overlates til en helseminister alene.
Det er alles ansvar.

Si helse - og mange tenker sykdom. Si livskvalitet - og mange vil si at du først vet verdien av helse når du begynner å miste den. Det er ikke rart at vi er opptatt av sykehuset, fastlegen og sykehjemmet. Her får vi hjelp i livets mest sårbare situasjoner.

Men det er livene vi lever utenfor sykehuset og legekontoret som ofte har mest å si for hvordan helsa og livskvaliteten blir. Det virker inn på hvilke helsetjenester vi trenger, og når vi trenger dem. Min viktigste oppgave som helseminister er å støtte tiltak som kan forhindre at folk kommer på sykehus.

Folkehelse handler om en bred tilnærming til helse og livskvalitet. Det handler om at vi langt utenfor helsesektoren tar grep som har betydning for helsa. Det handler om gode barnehager, trygg trafikk, sunn mat, rent vann, tiltak mot mobbing og tiltak for fysisk aktivitet.

Løftet levealderen
Det var ikke sykehusene, men folkehelseinnsatsen som løftet levealderen til nordmenn i forrige århundre. Arbeiderbevegelsen og andre folkebevegelser ledet an i satsing på rent vann, hygiene, gode boliger, utdanning til alle, en restriktiv tobakk- og alkoholpolitikk, skole- og bedriftshelsetjeneste. Lista er lang.

Det virket da. Jeg tror det vil virke også i møte med vår tids utfordringer: Vi ser sterk vekst i ikke-smittsomme livsstilssykdommer som følge av at vi spiser usunt og for mye. Vi ser mer stillesitting, særlig blant de yngste. Og vi ser at flere blir sykmeldt på grunn av psykiske lidelser. Det viser oss at livskvalitet ikke kan måles i kroner, og ikke er en selvfølgelighet selv i en rik nasjon. 

Styrker skolehelsetjenesten
Det sier seg vel selv: Hver og en av oss må ta ansvar for å sikre egen helse. Egne valg avgjør. Hva vi spiser, om vi rører på oss, kontakten vi har med andre. Poenget med den rødgrønne regjeringens folkehelsepolitikk er at ansvaret ikke stopper der. Din helse er ditt ansvar – men alles helse er alles ansvar. Fellesskapet må ta ansvar. Det er for meg meningen med at vi lever i et samfunn.

Derfor legger vi i dag fram en stortingsmelding om folkehelse. Den handler i første rekke om hvordan vi innretter samfunnet slik at gode helsevalg blir naturlige. Vi vil øke kunnskapen om hva som bidrar til god helse – ikke rette pekefingeren mot enkeltmennesker som koser seg med god mat. Målet er å mobilisere både til eget ansvar og samfunnsansvar. Vi vil styrke evnen til å forebygge sykdom. Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne!

I stortingsmeldingen legger vi stor vekt på de unge under 20 år. Fagfolk på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten forebygger helseproblemer og helseforskjeller når de fanger opp barn og unge som sliter. Ikke minst ved å ta tak i psykisk uhelse tidlig.

Det er behov for økte ressurser i kommunesektoren til helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Regjeringen styrker derfor tjenesten med 180 millioner kroner fra 2014. Det tilsvarer for eksempel om lag 300 nye helsesøstre. Nå inviterer vi kommunene og KS til dialog om hvordan disse midlene kan komme til best anvendelse.

Gode vaner varer hele livet – og det er viktig med tidlig innsats. Derfor varsler vi et løft. Nå!

Smoothie og smørbrød
Skal vi lykkes i arbeidet for bedre folkehelse er det ikke nok å lage lover og regler. Vi må sette oss felles mål – som alle har eierskap til. Det er dette samfunnsansvar handler om.

Partene i arbeidslivet tjener både bedriftene og de ansatte om de legger til rette for fysisk aktivitet og sunn mat i tilknytning til jobben. Skal vi stoppe økningen i alkoholforbruket er det viktig at arbeidsgivere og arbeidstakere forholder seg til at rundt 40 prosent av alkoholforbruket skjer i tilknytning til jobb.

Vi kan alle engasjere oss for folkehelse i nærmiljøet. Kommunene har allerede et lovfestet ansvar for folkehelsepolitikken der vi bor. Fotballaget kan sørge for at sultne små fotballspillere får smoothie og smørbrød i stedet for brus og brownies på fotballcupen. Fylkeskommunene kan bestemme at elevene på de videregående skolene skal ha kaldt vann lett tilgjengelig i stedet for brusautomater. Dagligvarebransjen kan tilby sunne alternativer og gjøre veien fram til kassa til noe annet enn en trang korridor av chips og sjokolade. 

Dugnad og djerve mål
Vi trenger en mobilisering for folkehelse og forebygging – en dugnad. Landet vårt har sett slike dugnader før.

Rundt år 1900 forårsaket tuberkulose alene 47 prosent av alle dødsfall. Sykdommen førte til at mange kvinner engasjerte seg på frivillig basis. Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, Norges Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening drev både med folkeopplysning, forebygging og lindrende arbeid. Historiker Aina Schiøtz kaller det ”en landsomfattende mobilisering av kvinnekrefter” i historien om det offentlige helsevesenet i Norge.

Når er det en ny tid. Vi setter oss djerve mål i stortingsmeldingen som jeg legger fram i dag.

• Vi skal gjøre Norge til et av de tre landene i verden med høyest levealder.
• Vi skal redusere helseforskjeller og arbeide for flere leveår med god helse.
• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 

Det er en viktig jobb. Altfor viktig for en helseminister alene. Det er derfor vi må gjøre den sammen!  God helse er et felles ansvar.