Innlegg Helseindustrikonferansen

Kjære alle sammen,

God helse fordrer produktivitet og verdiskapning.

Dere er mulighetenes personer. Med muligheter følger prioriteringer. Som helse- og omsorgsminister kan jeg ikke innfri alle håp for sektoren. Men Norge har et utgangspunkt som gir grunn til håp og positivisme.

I min tid i Verdens helseorganisasjon var vi blant annet opptatt av den nære koblingen mellom makroøkonomi og helse. Vi investerer i helse. Når ressursene er knappe, er det enda mer viktig hvordan de brukes.

Folk i Norge forventer at vi satser på helse, og at vi tar i bruk nye metoder, enten det gjelder legemidler, innovasjon i omsorg eller én innbygger én journal. Vi må styrke de offentlige sykehusene nettopp fordi disse er viktige aktører for å ta bruk nyvinninger. Som politiker har vi et forventningsmandat. Innovasjon i helse og omsorg er et stort felt. Her kan måten vi bruker ressursene på få stor betydning.

Denne regjeringen viser at det går an å satse både på en sterk offentlig helsetjeneste og samtidig stimulere det private næringslivet. Dette er en del av fortellingen om vår helsetjeneste. Nylig la vi frem vekstpakken som vil styrke norske bedrifter og næringsdrivende med om lag 3,5 milliarder kroner årlig. Dette finansieres ikke ved å kutte i helse, men ved å tette skattehull mot utlandet.

Tiltakene vil øke lønnsomheten og konkurransekraften på fastland, fremme investeringer, forskning og utvikling, og dermed til framtidens arbeidsplasser.

Industri og helsetjenesten opererer i det samme landskapet. Vi forholder oss til de samme trendene og utviklingstrekkene. Alle land vi sammenlikner oss med ser det samme bildet. Dere merker forskjellen i den globale markedsplassen. I 1990 ble det satt ned et forskerpanel for å studere den globale sykdomsbyrden. Studien ble gjentatt i 2010, tyve år etter, og danner et bakgrunnsbilde.

Forskere pekte på fire store omstillinger av betydning for verdens helse – og de treffer alle land, store som små, rike som fattige. Fattige land står overfor en dobbel sykdomsbyrde; både smittsomme og livsstilsrelaterte sykdommer skaper press på nasjonale helsevesen som ofte er svake og fragmenterte.

• For det første: Vi blir flere eldre. Vi lever lenger - det er velferdssamfunnets bonus.
• For det andre: Fra smittsomme sykdommene til ikke-smittsomme sykdommer og psykisk uhelse.
• For det tredje: fra risiko forankret i fattigdom til risiko forankret i livsstil. Og risikofaktorene for dårlig helse, sykdom, tidlig død og redusert livskvalitet er disse: Tobakk, alkohol, sukker, salt, fett, og stillesitting.
• For det fjerde: Vi lever lenger, men flere av årene vi lever, preges av uførhet og redusert livskvalitet. Behovet for tjenester øker. Vi blir færre – relativt sett – til å yte tjenester.

Svarene våre på omstillingene er nytenkning, partnerskap, kunnskap, dialog, vilje.

Dette har blitt mitt mantra: Vi må ha en sterk folkehelsepolitikk. I det forrige hundreåret økte den gjennomsnittlige levealderen med vel 30 år. 25 av disse kan tilskrives de brede folkehelsetiltakene og velferdsveksten – ikke medisiner og medisinsk teknologi.

Offentlige satsninger og industriens bidrag

i) HelseOmsorg21

Tidligere i vår markerte jeg oppstarten av:

- Topplederforum: en ny, varig møtearena for helse- og omsorgsforskning og innovasjon

- HelseOmsorg21-strategien: en strategisk kunnskapsplattform for sektoren

Jeg vil gi honnør til Legemiddelindustrien og Norsk Industri som var pådrivere for disse tiltakene. Møteplassen er den første av sitt slag. Den skal sikre samordning og dialog mellom næringsliv, gründere, akademia, kommune- og spesialisthelsetjenesten og brukerne. Vi skal favne hele verdikjeden fra forebygging til tjenesteyting i sykehus og kommune.

Gjennom tettere kontakt og dialog kan vi oppnå mer.

Vi skal ha kunnskapsbaserte tjenester og en kunnskapsbasert politikk. Sektoren skal utvikles gjennom god bruk av innovasjon i samarbeid med næringslivet.

Norsk helseforskning skal løftes nasjonalt og internasjonalt. Strategien skal stake ut en retning og peke på gap og kunnskapshull som bør tettes.

ii) Bedre pasientbehandling gjennom kliniske studier, kvalitet og prioritering

Forskning er et offentlig ansvar og viktig for å sikre et best mulig tilbud til pasientene.

Det er i dag mange gode samarbeid med industrien og jeg tror det vil komme flere gode muligheter for samarbeid.

Ny teknologi er en driver for hvordan medisin praktiseres.

Eksempel genomsekvensering.

Gjennom denne teknologien kan man velge ut hvilke pasienter som vil ha nytte av en behandling. Utviklingen på feltet er rask og den må møtes med kunnskap.

Jeg har derfor bedt helseregionene om å utrede hvordan vi best kan møte utviklingen innen persontilpasset medisin. Helseindustrien og andre aktører skal trekkes inn i arbeidet. Med kunnskap kan vi legge til rette for en fremtidsrettet etisk utvikling og bruk av persontilpasset medisin i den norske helsetjenesten.

Gjennom kliniske studier kan vi teste om nye behandlingsmetoder har effekt og om de er sikre. Fra 2011 til 2012 hadde vi en økning i antall legemiddelstudier. På kreftområdet var økningen på 100 prosent!

Studier initiert av det offentlige økte med omtrent 60 prosent.

Mens det har vært en nedgang i kliniske studier i Norge og de andre vestlige landene har denne regjeringen bidratt til en langsiktig satsning for å øke volum og kvalitet på klinisk forskning i Norge, Norden og Europa.

Helseregionene etablerte i 2012 et nasjonalt nettverk for klinisk forskningsinfrastruktur – NorCRIN. Nettverket skal legge til rette for raskere gjennomføring av kliniske multisenterstudier.

På nordisk nivå har Norge vært en pådriver for etableringen av et tilsvarende nordisk nettverk forankret i et treårig nordisk pilotprosjekt om kliniske multisenterstudier – Nordic Trial Alliance. Kliniske studier initiert av industrien er også med i prosjektet og har gjort det mulig for norske miljøer å delta i europeiske samarbeid om kliniske studier.

Det er likevel potensial for flere og større kliniske studier innen mange områder i Norge. Samarbeid med næringslivet er både ønskelig og nødvendig.

Vi må finne en balanse mellom forskerdrevne kliniske studier og kliniske studier initiert av industrien.

Selv det er behov for forskning er det fagområder som verken prioriteres av industrien eller forskerne. For å møte dette har jeg etablert et eget forskningsprogram for offentlig initierte kliniske studier for kreft. I første utlysning prioriteres persontilpasset medisin prioritert og i neste utlysning vil fase IV-studier prioriteres.

Flere medisinske fremskritt har sin opprinnelse i den norske helsetjenesten. Her finnes det mange eksempler. Vi må koble sammen kunnskapsmiljøene våre – fra tjenestene, fra industrien, fra forskningsmiljøene. Vi må lage sterke partnerskap som kan gjøre en forskjell, også utover vår egen helsetjeneste. Dette har jeg sterk tro på.

Nye muligheter er i bunn og grunn et gode, men innebærer også et press på helsetjenesten. Vi må derfor ha tydelige prioriteringer.

Jeg vil bidra til dette gjennom å nedsette et offentlig utvalg om prioritering. Med nye legemidler følger en vanskelig debatt. Til nå har vi vært tjent med bred konsensus. Utvalget skal sikre at vi har en felles faglig bakgrunn.

Vi har et system for innføring av ny teknologi og nye metoder i helsetjenesten. Systemet skal bidra til å balansere forholdet mellom prioritering og kvalitet. For å kvalitetssikre og videreutvikle systemet har vi etablert en referansegruppe der blant annet helseindustrien er med.

Vi ser frem til verdifulle innspill og tilbakemeldinger.

iii) Innovasjon og tjenesteutvikling

Våre Europeiske naboland opplever betydelige kutt i budsjett 5-7 prosent i året.

En del av svaret på ressursknapphet er innovasjon.

Vi i Norge er avhengig av innovasjon.

Innovasjon og nytenking kan:

• hjelpe den enkelte til å håndtere hverdagen, oppleve mening og mestring, på tross av sykdom og funksjonssvikt
• skape en bedre og mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste
• utløse og utnytte ressursene i samfunnet på en fornuftig måte.

Innovasjon bidrar til bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom nye og bedre måter å jobbe på. Vi må derfor prioritere helse- og omsorgstjenesteforskning.

I stortingsmelding "Morgendagens omsorg" som jeg la frem i vår legger vi grunnlaget for fornyelse av omsorgsfeltet gjennom kommunal innovasjon og utvikling.

I Bergen besøkte jeg Haukeland sykehus hvor de har tatt i bruk fremtidens bad på sykehus.

Dette er eksempel på norsk teknologi stimulert av offentlige midler.

Det er etablert samarbeid mellom næringslivsaktører og offentlige forskningsaktører. Oslo Cancer Cluster, Oslo Medtech og Nansen Neuroscience Network er eksempler på slike.

Utvikling og kommersialisering av produkter til helsesektoren er risikofylt på grunn av lange, kapitalkrevende og regulatoriske løp i krevende markeder.

Regjeringen har styrket ordninger med såkornkapital for å gjøre det enklere å kommersialisere ny teknologi og tjenester.

Gjennom økt fokus på innovasjon i offentlige anskaffelser skal vi få til bedre samspill mellom forskning, tjenestene og næringslivet.

Regjeringen har lagt frem en nasjonal strategi for dette.

Gjennom tettere koblinger og økt dialog om anskaffelser, kan vi få til mer forutsigbarheten i markedet og motivere slik at innovative produkter produseres av leverandørene og kjøpes av sykehusene eller kommunene.

iv) Teknologiløft

Teknologi må være til det beste for pasienten.

I Omsorgmeldingen har vi tatt initiativ til å opprette et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi.

Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet innen 2020. Det er syv år til.

Her blir samspill med næringslivet viktig:

Vi ønsker at utprøving og utvikling av velferdsteknologiske løsninger skal skje i et trepartssamarbeid mellom tjenesten, næringslivet og forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Gjennom programmet skal vi:

- etablere standarder for velferdsteknologi

- utvikle og prøve nye løsninger

- utvikle gode modeller for innføring og bruk av teknologien

- bidra til å heve kompetanse om velferdsteknologi.

Medisinskteknisk utstyr er et annet område vi satser på.

Vi er ikke inne i en dødsspiral. Det har aldri vært investert så mye i medisinskteknisk utstyr og IKT som nå.

Den planlagte investeringstakten innebærer at gjennomsnittsalderen på eksisterende utstyr de neste årene vil reduseres.

I tillegg foreslår regjeringen en betydelig investering i IKT ved helseregionene.

Og vi har identifisert tydelige mål for digitaliseringen av helsesektoren i meldingen "Én innbygger – én journal".

Regjeringen har lagt frem nasjonale strategier for forskning og utvikling for to av tre muliggjørende teknologier: bio- og nanoteknologi.

I begge strategien prioriteres helse. Nasjonal strategi for IKT FoU lanseres i 2013.

Med smart teknologi og effektiv bruk av legemidler kan vi redusere gapet mellom hva som er mulig og hva vi forventer av tjenestene.

Når jeg ser hvilke nyvinninger som har kommet, og hvilke nyvinninger vi har i vente, så kan jeg love at vi vil sørge for å prioritere ressurser til helse. Det er i første rekke et mulighetsbilde vi tegner: Og vi har gode forutsetninger for å klare det.

Sammen med dere kan vi bli enda bedre. Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med industrien i årene som kommer.

Lykke til med konferansen!