Jeg er også utålmodig, Eva.

Bergens Tidende skal utfordre politikere på spørsmål fra ”vanlige folk” frem mot valget. Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har fått spørsmål fra Eva Rognvik, som er psykisk syk.

Spørsmål fra Eva Rognvik: Antall ubehandlete psykisk syke pasienter har økt, og selvmordstallene er økende. Dere har fremmet et lovforslag om at alle som får helsehjelp skal få en prioritert dato for hjelp. Dette forslaget vil føre til en enorme utfordringer på DPS-sentrene som mange steder er sterkt underbemannet. Hvordan har dere har tenkt å håndtere lovforslaget? Er du klar over at dette i verste fall vil føre til innskrenket behandlingstilbud for pasienter? At det kan skape enda flere svingdørspasienter som ikke får adekvat behandling? Slik systemet fungerer i dag, må psykisk syke som skal ha hjelp innen spesialisthelsetjenesten oppfylle visse kriterier mht. grad og styrke på sykdom.  Såkalte ”lettere lidelser” – som ubehandlet blir sterkt sosialt invalidiserende, blir lavt prioritert. Mennesker som søker hjelp for disse får ofte ikke komme til før lidelsene har utviklet seg til å bli mye tyngre og ofte kroniske. Hvordan har du tenkt å løse dette problemet?

 

Kjære Eva Rognvik. Tusen takk for at du tar opp et viktig tema. Vi er nødt til å snakke mer om psykisk helse. Ikke bare i valgkampen. Men hver eneste dag.

Det har skjedd mye bra innen området psykisk helse. Vi har hatt en tiårig opptrappingsplan. Aldri før har så mange fått hjelp som i dag. Ventetiden for barn og unge har gått ned. Det skal vi glede oss over. Men vi er ikke i mål. Det er mange som opplever at de ikke blir sett og får hjelp i tide. Vi vet at mange unge sliter. Vi vet at psykiske lidelser er den viktigste årsaken til sykmelding. Og vi ser at antall selvmord er stabilt.

Jeg kjenner ikke til tall som viser at antall ubehandlede med psykiske lidelser har økt. Men jeg vet at større åpenhet og kunnskap om psykiske problemer har gjort det enklere både å søke hjelp og tilby hjelp. Når det er sagt: For mange venter for lenge på hjelp. Vi jobber på flere fronter med å få ned denne ventetiden.

Vi har gått fra de store asylene til en desentralisert struktur med distriktspsykiatriske sentre, ambulante team og bedre samspill mellom sykehus og kommuner. Målet er at psykisk syke skal få mer støtte og hjelp der de lever livene sine – i kommunen. Denne omstillingen må fortsette. Men vi må hele tiden passe på at systemene er til for menneskene, ikke omvendt. Utsatte grupper må ikke falle mellom to stoler. Vi hører historier om at noen tilbud bygges ned før nye er bygget opp. Slik skal det ikke være. Jeg har derfor bedt om en grundig status over situasjonen både i kommunene og ved sykehus og distriktspsykiatriske sentre. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil jeg vurdere om det er behov for å justere tempo og retning. 

Rundt 550 mennesker tar sitt eget liv hvert år i Norge. Tallet har holdt seg noenlunde stabilt de siste årene. Hvert eneste av disse selvmordene er en tragedie. Både for dem som opplevde livet så tungt at de følte eneste løsning var å forlate det – og for dem som sto dem nær. Det gjør tragedien større at en del begår selvmord mens de får behandling på sykehusene. Derfor har vi gjort forebygging av selvmord til en del av pasientsikkerhetskampanjen vår. Helsepersonell skal bli enda flinkere til å vurdere når det er risiko for at en pasient kan ta selvmord. Helsedirektoratet arbeider også med en nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading. Den skal bli ferdig i år.

Du frykter at endringer i pasient- og brukerrettighetsloven vil føre til dårligere behandling for alvorlig syke mennesker. Det stemmer heldigvis ikke. Med lovendringene sørger vi for at alle pasienter som skal behandles på sykehusene våre her rett til å få vite når de får behandling eller utredning. Dette rokker ikke ved prinsippet om at de som er sykest skal ha hjelp først. Og blir du akutt syk – får du akutt hjelp. Det skal ikke bli vanskeligere å få behandling for psykiske lidelser. Vi gjør det vi kan for at det skal bli lettere. Statistikken viser at vi er på rett vei: Aktiviteten innen psykisk helsevern har økt kraftig siden 2005. Dette gjelder særlig for barn og unge hvor antall behandlede økte fra 40.000 i 2005 til om lag 55.000 i 2012. Det er en økning på 37 prosent.

Du skriver at mennesker som søker hjelp ofte ikke får komme til før lidelsene har utviklet seg til å bli tunge og kroniske. Jeg er helt enig med deg at det ikke må være slik! Det er også dette som er målet vårt for omstillingen innen psykisk helse. Vi ønsker bedre helsetjenester og flere fagfolk der folk lever. Det er jo der vi best kan forebygge sykdom og fange opp sykdom i en tidlig fase. Derfor bevilger vi penger til flere psykologer i kommunene. Vårt ønske er at disse psykologene skal jobbe aktivt med forebygging sammen ned andre fagfolk i kommunen.Arbeidet for bedre psykisk helse involverer ikke bare helsepersonell. Det handler like mye om forebygging som behandling. Barnehager og skoler der alle barn blir sett og det er nulltoleranse mot mobbing forebygger i høyeste grad helseproblemer – både psykiske og fysiske.  

På de store felles arenaene der alle barn og unge møtes har vi også en unik mulighet til å fange opp dem som sliter. Derfor vil vi trappe opp satsingen på helsetjenestene som når ut til barnehage, skole og nærmiljø. Vi varsler en storsatsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 180 nye millioner neste år.

Vi ønsker også å lytte mer til brukernes stemmer. Det er ikke bare et etisk spørsmål at hovedpersonen skal lyttes til. Det handler også om at god hjelp blir så mye bedre om brukeren trekkes med. Jeg ønsker også mindre tvang. Tvang kan forebygges gjennom tettere og bedre oppfølging, gjennom tid og gjennom tillit. I år har jeg stilt krav til sykehusene om at antall tvangsvedtak skal reduseres med fem prosent. Etter ønske fra brukerorganisasjonene har jeg også stilt krav om at det skal legges til rette for medikamentfrie behandlingsalternativer.

Vi er godt i gang med å bygge opp bedre tjenester til psykisk syke i Norge. Dessverre er det slik at omstillinger tar tid. Jeg har stor forståelse for at mange er utålmodige. Det er jeg selv også. Jeg har lovet å snakke om en sterkere innsats for psykisk helse hver dag gjennom denne valgkampen. Tusen takk for at du ga meg muligheten i dag!