Mangfold og mestring

Morgendagens eldreomsorg må både favne dem som går lange turer på ski og dem som går korte turer i trappen, skriver helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i VG.

Tre forskere fra «Aldring, helse og velferd» skriver innsiktsfullt om eldre og viktigheten av aktivitet i VG 2. april. Men de tar feil når de hevder at jeg bygger en eldreomsorg som egner seg best for spreke menn som går lange skiturer. Slik favner vi ikke de mange når vi skal legge grunnlaget for en aktiv og trygg alderdom.

Stikkordet for eldre som gruppe vil i økende grad være mangfold, mennesker med ulike ønsker, ulike behov og ulike forutsetninger. For noen eldre vil det å være i aktivitet bety å gå på skitur. For andre er turen til butikken eller opp trappen utfordring stor nok. Og for enkelte er det største målet å komme seg opp av sengen på sykehjemmet for å sitte i en stol når barnebarna kommer på besøk. Men dette er felles; alle har rett til å få støtte og omsorg ut fra egne behov.

Stadig flere
Vi blir stadig flere eldre. Og de eldre blir stadig friskere. Noen fremstiller det som en truende bølge. Forsker Kåre Hagen har formulert det slik: «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.». Det er klokt sagt.

En stor del av ressursene og oppmerksomheten i omsorgssektoren er i dag rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Omsorgstjenesten må alltid være hos dem som har de største behovene for bistand og pleie. Slik skal det fortsatt være.  

Men vi må ha økt oppmerksomhet på rehabilitering og bruk av egne ressurser. Ikke for å spare penger til pleie – men fordi det er et gode for den enkelte å mestre hverdagen.

Sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter har gjort en imponerende innsats for å øke bevisstheten om dette i omsorgssektoren. En prosjektgruppe med representanter fra Ergoterapiforbundet, Sykepleierforbundet og Fysioterapiforbundet skriver godt om temaene hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i en rapport som kom i fjor. Her peker de på at en rekke internasjonale studier dokumenterer at aktivitet og deltagelse er viktig for eldre. Da styrkes livskvalitet, livslengde, fysiske og psykiske funksjoner. Eldre som deltar i fritidsaktiviteter er mindre deprimerte og utvikler demens senere.

Demens
Den eldre kvinnen som går tur i trappen trenger kanskje å trene seg opp etter hoftebrudd. Det betyr mye for henne å fortsette å bo i barndomshjemmet som ligger i annen etasje i blokken uten heis. Hun trenger veiledning og støtte under trappeturene, og hun kan få en betydelig bedre situasjon med noen tekniske hjelpemidler installert i leiligheten.  

Den spreke 80-åringen som går turrenn trenger kanskje støtte og avlastning på hjemmebane for å kunne gjøre akkurat det. I årene som kommer vil stadig flere av oss oppleve at noen som står oss nær får demens. Derfor bygger vi opp både kompetanse og dagtilbud på dette området. Avlastning til pårørende er en viktig del av disse tjenestene.

Forskerne bak kronikken i VG forteller om skrøpelige sykehjemsbeboere som fikk radikal bedring i gangfunksjonen etter å ha trent to ganger i uka over tre måneder. De skriver om kvinner med beinskjørhet som opplevde økt livskvalitet etter at de fikk informasjon om hvordan de kunne bruke kroppen sin og delta på regelmessig trening. Dette viser at enkle grep har stor betydning. Om kort tid legger vi fram en stortingsmelding om innovasjon i omsorgstjenestene. Jeg mener denne meldingen varsler en ny eldrepolitikk, tilpasset vår tid.

Kronikkforfatterne tror at undertegnede vil komme i kategorien eldre som går turrenn på ski. Det vil gjøre meg lykkelig om jeg visste at det vil bli slik. Men jeg vet det ikke. Det er ingen av oss forunt å vite hvordan vår egen alderdom blir. Men jeg ønsker at alle skal vite, og føle seg trygge på, at vi blir sett som de vi er og at vi får behovene våre dekket i morgendagens eldreomsorg.

Enten vi trenger omfattende pleie – eller går turer i trappen og skogen.