Historisk arkiv

Rett diagnose og rett medisin

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Innlegg i NRK Ytring 18.02.2013

Vi har både rett diagnose og rett medisin. Og vi har startet behandlingen, skriver helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i NRK Ytring 18. februar.

Overlege Morten Horns innlegg om sykehus er tankevekkende. Han skriver at Ap har rett medisin – men ikke greier å stille diagnosen. Jeg mener at vi har begge deler. Det har vi blant annet fått ved å lytte til engasjert helsepersonell som Horn.

Jeg har besøkt mange sykehus siden jeg ble helseminister. På hvert eneste av dem har jeg truffet leger og sykepleiere som er stolte av jobben sin – men som også føler at de ikke får gjort den godt nok.

Jeg har brukt det jeg har hørt i arbeidet med ti nye grep i sykehussektoren.

 

Bedre tilgjengelighet

Vi skal være stolte av sykehusene våre. De er blant fellesskapets aller største verdier.

Men vi har uløste oppgaver. Derfor må vi arbeide systematisk med å korte ned ventetidene og gjøre behandlingen enda bedre. Løsningen er ikke å privatisere. Vi må bruke sykehusenes verdier på en klokere måte og gi de ansatte bedre muligheter. Dette er målet med sykehusgrepene våre.

Jeg ønsker lengre åpningstider ved sykehusene. Lokaler og utstyr for milliarder av kroner står ubrukt det meste av døgnet. Det er sløsing med fellesskapets ressurser. Mange ønsker å besøke poliklinikken, ta røntgenundersøkelser eller blodprøver på ettermiddagen, men de planlagte undersøkelsene og operasjonene ved sykehusene avsluttes når de fleste av forlater jobben. Jeg vil finne ut hva det krever av oss å utvide åpningstidene for planlagte undersøkelser og behandling til klokken 21.00.

Men det hjelper ikke å utvide åpningstiden hvis det ikke er folk på jobb. Derfor vil vi også redusere bruken av deltid. Mer heltid vil komme pasientene til gode i form av mer kontinuitet i behandlingen.

 

Bedre lederskap

Vi må ha bedre lederskap. Mange ansatte jeg har snakket med på sykehusene opplever at det er for stor avstand fra den daglige driften til beslutningene som tas av ledelsen. Jeg mener at ledelsen må forankres i kjernen av sykehusets virksomhet – møtet med pasienten. Den viktigste lederen i det daglige må være førstelinjelederen, hun som gjør klar til operasjonen, organiserer akuttmottaket og klargjør klinikken. Jeg har tatt behovet for bedre ledelse opp med helseregionene.

Å bruke de menneskelige ressursene bedre handler også om ikke å bruke dem på feil ting. Jeg har truffet mange sykehusansatte som mener det går med for mye tid til rapportering og skjemaer. Derfor skal vi kartlegge omfanget av dokumentasjon, registrering og rapportering ved sykehusene våre for å se om det brukes unødig mye tid på dette.

 

Bedre bruk av kompetanse

Vi trenger også å tenke nytt om hvordan vi løser arbeidsoppgavene. Sykehusene våre har mange profesjoner med mange typer kompetanse. Det kan ikke være slik at en lang rekke oppgaver nærmest er reservert én profesjon. Det avgjørende er at pasientene får behandling av høy kvalitet. Jeg tror at helsefagarbeidere kan gjøre flere oppgaver enn i dag. Det samme kan sykepleiere, radiografer og andre høyskolegrupper. Legene bør få mer tid til å bruke sin mest verdifulle kompetanse ved å bli avlastet fra flere rutinemessige oppgaver. Flere sykehus tenker nytt på dette området.

Vi ønsker raskere diagnostisering ved alvorlig sykdom. Å vente på utredning og behandling er en belastning for alle pasienter, spesielt hvis det er mistanke om kreft. Før jul besøkte jeg Danmark og hørte om erfaringene de har med diagnosesentre for pasienter med uklare symptomer og mistanke om kreft. Nå prøver vi ut dette i Norge, først ved Ahus og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Vi skal bruke erfaringene fra disse to pilotene til å vurdere om vi skal ha slike diagnosesentre over hele landet.

Bedre metoder for prioritering av pasienter, avvikling av systemet for kvotefordeling av leger, satsing på IKT og etablering av et nytt forum for forskning og innovasjon hører også med blant grepene våre for bedre sykehus.

 

Bedre bruk av verdiene

Noen mener at vi løser utfordringene ved sykehusene våre ved å bevilge mer penger og ansette mer personell. Jeg er enig i at begge deler er viktig. Derfor har vi også økt bevilgningene til sykehusene hvert eneste år. Sykehusene har gått fra lave budsjetter, økonomisk kaos og underskudd i 2005 til samtlige regioner i balanse i 2012.

Men ressursmangel er ikke diagnosen.

Mer penger og personell er ikke den eneste medisinen.

Den viktigste utfordringen er å bruke verdiene på sykehusene våre på en klokere måte.

Våre ti grep gjør noe med akkurat dette.

Diagnosen er stilt. Medisineringen er i gang.

Og pasienten er på bedringens vei.