Utdeling av Nasjonalforeningen for folkehelsens hjertepris 5/2-13

Deres Majestet,
kjære forsamling.

Hjertelig takk for invitasjonen til å delta på denne flotte prisutdelingen!

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en viktig og markant aktør på flere helsepolitiske områder.

Selv ble jeg allerede som barn introdusert til foreningens landsomfattende opplysnings- og innsamlingsarbeid, gjennom min tante Marie, som var ivrig medlem i et helselag i min hjemkommune Nordre Land. Det var fint å se hvordan organisasjonens ytterste ledd engasjerte og skolerte frivillige i det norske hverdagslivet – og det var artig å få delta på basar.

Regjeringen er opptatt av samarbeid med frivillige organisasjoner på mange politikkområder, ikke minst innenfor helse- og omsorg.

Helse- og omsorgsministeren har ved gjentatte anledninger understreket at han er "folkehelseminister". I dette ligger en klar markering av helsepolitisk prioritet.

Da folkehelseloven trådte i kraft i fjor fikk kommunene plikt til å undersøke helsetilstanden hos sine egne innbyggere – og forebygge helseproblemer lokalt. Det er ikke lenger slik at det bare er helsesjefen i kommunen som skal tenke på innbyggernes helse. Det skal også plan- og bygningssjefen, næringssjefen og ordføreren gjøre. Kommunene skal tenke helse i alt de gjør. Og de har et spesielt ansvar for barnas oppvekstvilkår.

Regjeringen vil før sommeren legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken. Å satse på folkehelse er en grunnleggende investering for et bedre liv og for et bærekraftig samfunn.

Den norske befolkningen har god helse, slik vi nylig også har fått dokumentert gjennom OECDs sammenlignende analyser av sine medlemsland (OECD Health at a glance 2012). Vi ser også at tidsskriftet The Economist på lederplass nå omtaler at hvis man skulle bli født en gang til og fikk velge hvor, da burde man velge Norden. De nordiske landene topper statistikkene på alt fra økonomi til lykke, god helse og sosial fordeling

Levealderen øker. Det har vært en betydelig reduksjon i tidlig død av hjerte- og karsykdommer de siste ti-årene, og undersøkelser av egenrapportert helse tyder på at helsetilstanden i den voksne befolkningen i hovedsak er god.

Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid store sosiale helseforskjeller. Økende levealder og en større andel eldre i befolkningen er også viktige årsaker til at flere i dag lever lenger med kroniske lidelser.

Norge er også en del av nye globale helsetrender. Det er ikke lenger slik at smittsomme sykdommer tar flest liv. Vi utvikler kroniske lidelser og dør av sykdommer som skyldes liten aktivitet, for mye sukker, salt og fett, røyking og alkohol.

I Norge har vi en særlig god mulighet til å ta tak i helseutfordringene. Problemene knyttet til fysisk inaktivitet og overvekt er mindre hos oss enn i mange andre land. Vi har en gunstig økonomisk situasjon med god kontroll over helheten i økonomien. Den nordiske velferdsmodellen, som blant annet er basert på likestilling og høy yrkesaktivitet også blant kvinner, gir et samfunn preget av trygghet og høy grad av sosial tillit, samt økonomisk og demografisk bærekraft.

Skal vi klare å møte helseutfordringene i årene framoverer, er det nødvendig å gi folkehelsearbeidet et kraftig løft.
Hele samfunnet må bidra. Det gjelder ikke minst frivillige organisasjoner, men også fagbevegelsen, næringslivet og arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Folkehelse må på dagsorden på arbeidsplasser, i barnehager og skoler, i idretten og i kulturlivet.

Befolkningens helse er et felles ansvar. Det betyr at hver enkelt har et ansvar for egen helse. Samtidig er det et felles ansvar å utvikle et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Gjennom stortingsmeldingen vil regjeringen utfordre og invitere til et felles løft for bedre folkehelse i Norge.

I dag er fokuset på hjerteforskningen, et område som Nasjonalforeningen har "framsnakket" og støttet gjennom betydelige bidrag gjennom mange år.

En vesentlig forutsetning for å kunne ta tak i helseutfordringene er et godt kunnskapsgrunnlag gjennom god forskning. Dette gjelder ikke minst på området forebygging, behandling og rehabilitering av hjerte- og karsykdommer. I stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, er regjeringens mål at forskning, innovasjon og utdanning i enda større grad enn i dag skal bidra til kvalitet i helse- og omsorgssektoren.

Dette handler om å stimulere til forskning som er relevant både for tjenestene og for det forebyggende arbeidet. Vi må ta i bruk ny kunnskap, og bruke forskning som redskap i planlegging og kvalitetsforbedring.

Frivillige organisasjoner bidrar på et bredt felt i helse- og omsorgssektoren. Det er viktig for regjeringen å videreføre og styrke samarbeidet mellom det offentlige og de private. I sin sykehustale i forrige uke var helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre også inne på dette, da han viste til den lange tradisjonen for slikt samarbeid her i landet. Samtidig understreket han det offentliges ansvar for prioritering, for å sikre at de som har størst behov får god hjelp og for å sikre ivaretakelse av viktige samfunnsoppgaver som blant annet forskning.

Forskningen på feltet hjerte- og karsykdommer har lenge vært omfattende – til berikelse for innsatsen innenfor forebygging, behandling og rehabilitering på dette området. Over helse- og omsorgsdepartementets budsjett gis det betydelige midler til forskning i regi av de regionale helseforetakene. Det kan også søkes om midler fra Norges forskningsråd til forskning på hjerteområdet, både grunnforskning og klinisk forskning.

Den innsatsen som Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør, er et særlig viktig supplement til de offentlige forskningsmidlene på hjerte- og karområdet.

Nasjonalforeningen har i over 50 år samlet inn og delt ut midler til forskning på hjerte- og karsykdommer.

Nasjonalforeningens over 30.000 medlemmer i over 500 lokallag er aktivt medvirkende i innsamling av midler.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyter til norsk hjerte- og karforskning. I 2013 støtter organisasjonen forskningen med 20 millioner kroner. Det innebærer blant annet at 28 doktorgradstipendiater og fem post.doc.-forskere får støtte.

Viktig er det også at Nasjonalforeningen er søkerorganisasjon til Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, som hvert år fordeler omfattende midler blant annet til forskning.

I dag skal Nasjonalforeningen for folkehelsens hjertepris deles ut. Prisen er en anerkjennelse og en belønning som gis på grunnlag av betydelige resultater innen hjerte- og karforskningen. Prisen skal være en stimulans til forskning innen hjerte- og karfeltet i Norge, og skal motivere forskere til å satse på dette feltet.

Deres Majestet,
kjære forsamling.

Til tross for en gledelig utvikling de senere tiår, med redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer, er slike sykdommer fortsatt blant de største truslene mot folkehelsen. Regjeringen erkjenner dette, og i vår styring av sykehusene og helsetjenestene ellers vil det bli lagt til rette for fortsatt innsats på dette viktige området.

Betydningen også av den frivillige innsatsen på dette området er, som på flere andre i helse- og omsorgsarbeidet, uomstridt. Den frivillige innsatsen betyr flere midler, men også entusiasme og tro på at det nytter å engasjere seg.

Jeg ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen lykke til med dagens utdeling av hjerteprisen og med det videre arbeid på dette viktige området, og jeg ser fram til å få gratulere prismottakeren.

Takk for oppmerksomheten!