Barn på flukt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 57 - 2012 | Dato: 08.06.2012
– Millioner av barn har reist fra hjemlandet med familien og mange tusen har reist alene, enten på flukt eller i søken etter et bedre liv. Noen når frem til Europas asylsystemer, mens et ukjent antall blir sittende fast i uverdige levekår eller mister livet underveis. Dette viser omfanget og alvoret i arbeidet med barn på flukt, sier justisminister Grete Faremo.
Les stortingsmeldingen |
Regjeringen legger i dag frem stortingsmeldingen Barn på flukt. Meldingen ser på situasjonen både for enslige, mindreårige asylsøkere, og for barn som forlater hjemlandet sammen med sine foreldre eller andre omsorgspersoner. Den skal bidra til kunnskap og en balansert diskusjon om hvilke tiltak som best kan ivareta både de som kommer til Norge og de som aldri kommer frem.
– Vi må sikre beskyttelsen til de barna som har behov for det, samtidig som vi fører en politikk som ikke oppmuntrer noen til å legge ut på en reise mot Europa med den risiko det medfører, sier justisministeren.
Tiltak hjemme og internasjonalt
Meldingen synliggjør hvilke områder Regjeringen ønsker å prioritere når det gjelder barn på flukt, og fremhever noen tiltak. I det løpende arbeidet for disse barna mener Regjeringen det er viktig å ha et bredt perspektiv. Det er nødvendig med tiltak både her hjemme og internasjonalt.
– Barnets beste er sentralt i utlendingsforvaltningens arbeid med barn som søker beskyttelse, og Regjeringen vil sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens arbeid. Barn som kommer alene til Norge er særlig sårbare. Det er en viktig oppgave for norske myndigheter å sørge for god omsorg og rettssikkerhet for denne gruppen, sier justisminister Faremo.
Det er mange barn som har bodd lenge i Norge, uten at verken de eller familiene deres har fått en oppholdstillatelse. Disse sakene reiser vanskelige dilemmaer, især knyttet til innvandringsregulerende hensyn, som ofte kan gjøre seg gjeldende når personer har oppholdt seg lenge i Norge etter endelig avslag.
– Regjeringen mener det er behov for å tydeliggjøre hvordan bestemmelsen av barns tilknytning til Norge skal forstås. Formålet er å sikre likebehandling og en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste i tråd med Stortingets hensikt, sier justisministeren.
Etter endelig avslag
Saksbehandlingstiden i dag er totalt mellom halvannet til to år fra søknad til endelig avgjørelse i UNE. Etter den tid vil de som har fått avslag selv bære ansvaret for sin situasjon ved at de ikke returnerer frivillig.
– De som har vært her i lang tid vil gjennomgående ikke kunne skylde på lang saksbehandlingstid som grunn for sitt opphold. Likefullt ser Regjeringen det som viktig å redusere saksbehandlingstiden, og vil innføre en bestemmelse om at asylsøkere med barn som ikke har fått sin klagesak avgjort innen 15 måneder etter at UNE mottok saken, kan innvilges oppholdstillatelse, sier statsråden.
– Det viktigste tiltaket for å unngå at barn settes i en situasjon med langvarig ulovlig opphold er en effektiv returpolitikk. Regjeringen har styrket returarbeidet betydelig de siste årene, og vil nå styrke den ytterligere. Personer med endelig avslag på sin asylsøknad skal returnere, sier justisminister Grete Faremo.