Hever den øvre grensen for voldsoffererstatning

Regjeringen foreslår i dag endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven. Et av forslagene er å heve den øvre grensen for voldsoffererstatning til 60 G, og at denne skal kunne fravikes i særlige tilfeller.

Regjeringen ønsker å sikre en hensiktsmessig gjennomføring av straffesaken og forsvarlig behandling av erstatnings- og oppreisningskrav som følge av terrorhandlingene 22. juli 2011. Forslagene til lovendringer er generelt utformet. Det foreslås ikke en egen særlov for behandlingen av 22. juli-søknadene.

Den øvre grensen for voldsoffererstatning er i dag 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) på skadetidspunktet. Regjeringen foreslår å øke grensen til 60 G på vedtakstidspunktet. Grensen skal kunne fravikes i særlige tilfeller.

– Adgangen til å fravike den øvre grensen i særlige tilfeller vil hindre at grensen slår urimelig ut. Unntaksregelen er ment som en sikkerhetsventil for å sikre at voldsofre får dekket sitt tap med utgangspunkt i en alminnelig levestandard, sier justisminister Grete Faremo.

Regjeringen foreslår også en skjønnsmessig adgang til å gi voldsoffererstatning til personer som er påført skade og tap etter å ha bistått ofre for straffbare handlinger.
Endringene får virkning for erstatningskrav etter straffbare handlinger skjedd 1. januar 2011 eller senere.

Straffeprosessloven legger opp til at krav om erstatning og oppreisning i utgangspunktet kan behandles i straffesaken mot gjerningspersonen. Det ligger imidlertid an til at erstatnings- og oppreisningskravene etter 22. juli 2011 vil bli søkt dekket gjennom voldsoffererstatningsordningen uten forutgående behandling i domstolene. Det forventes at det samlede tallet søknader om voldsoffererstatning fra terrorofrene vil komme opp i om lag 2 000.

– Vi vil legge til rette for å sikre en tilfredsstillende behandling av erstatningskravene. Blant annet kan det i enkelte prinsipielle saker etter terrorangrepet foretas en noe mer omfattende muntlig konferanse enn det som ellers er vanlig, sier Faremo.

Kontoret for voldsoffererstatning vil først kunne avgjøre søknadene fra ofrene etter terrorhandlingene når Stortingets lovvedtak trer i kraft. Saksbehandlingen forventes å starte i april 2012. Saker som reiser prinsipielle spørsmål, vil bli behandlet først.

Saksbehandlingskapasiteten hos Kontoret for voldsoffererstatning er vesentlig styrket, og dette skal sikre at alle søknader gis en rask behandling.

Regjeringen foreslår også at retten skal kunne beslutte at rettsmøter i straffesaker av større format skal overføres til andre lokaler. I saker med svært mange aktører vil det ikke være mulig at alle er tilstede samtidig i selve rettslokalet. Lovforslaget skal sikre at fornærmede, etterlatte og deres bistandsadvokater likevel skal kunne benytte seg av sin rett til å følge saken. Det vil også kunne være aktuelt å opprette egne presserom og lokaler for publikum.

Forslaget vil gjøre det mulig å gjennomføre rettsmøter i lokaler som er egnet som ramme rundt alvorlige saker. Alle tilstøtende lokaler vil være en del av rettsmøtet på lik linje med selve rettslokalet i domstolen.  Regelen vil ikke frata de berørte rettigheter de har etter loven. Retten skal avklare spørsmål om hvem som skal være til stede til hvilke tidspunkt i dialog med aktørene.

I forslaget går Regjeringen også inn for det skal kunne oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater i straffesaker med mange aktører.