Nye internasjonale regler om transport av gods til sjøs

Sjølovkomiteens utredning ble i dag overlevert til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. En enstemmig Sjølovkomité foreslår at Norge gjennomfører Rotterdam-reglene i sjøloven.

Den 1. september 2009 ble Sjølovkomiteen gitt i oppdrag å vurdere ratifikasjon og eventuelt gjennomføring i norsk rett av FN-konvensjon (fra 2008) om transportavtaler for internasjonal godstransport som helt eller delvis gjennomføres til sjøs. Konvensjonen reviderer reglene om transport av gods til sjøs, som i dag finnes i sjøloven kapittel 13, og som er basert på eldre konvensjoner.

Sjølovkomiteen foreslår at Norge ratifiserer konvensjonen. Komiteen legger videre frem et lovforslag til gjennomføring av konvensjonen i norsk rett. Utredningen er enstemmig.

- Jeg er glad for at vi nå har fått en solid utredning om norsk tilslutning til konvensjonen, samt forslag til nødvendige regelendringer, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Forslagene skal sendes på en bred høring.

Utvalgets egen pressemelding:

Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven

Sjølovkomiteen ble bedt om å gi anbefaling om hvorvidt Norge bør tiltre (ratifisere) Rotterdam-reglene og å utarbeide lovforslag basert på reglene.

Ved spørsmålet om tiltredelse har komiteen gitt en betinget anbefaling, med bakgrunn i følgende:

Ved internasjonal sjøtransport eksisterer det i dag ulike konvensjoner (Haag-, Haag Visby- og Hamburg-reglene) med til dels ulik regulering av ansvarsspørsmål mm, og med ulike land tilsluttet de ulike konvensjoner. Dette gir en uønsket situasjon av internasjonal rettsulikhet. Siktemålet med konvensjonsarbeidet med Rotterdam-reglene har vært at denne konvensjonen på sikt får tilstrekkelig oppslutning til at det internasjonale rettsbildet harmoniseres. Denne ambisjonen er det all grunn til å stille seg bak. Men det betyr samtidig en usikkerhet rundt hvordan den fremtidige utvikling vil bli. Komiteen har i så måte anbefalt Norges tiltredelse betinget av at en eller flere toneangivende handels- og sjøfartsnasjoner har tiltrådt konvensjonen. Derved unngår man det uheldige ved eventuelt å skulle tiltre en konvensjon som i ettertid viser seg ikke å få den tilsiktede oppslutning.

Når komiteen har anbefalt en slik betinget tilslutning, betyr det samtidig en aksept av reglenes egnethet som grunnlag for en revidert sjølov. Reglene inneholder på flere områder en modernisering i forhold til gjeldende sjøtransportkonvensjoner og nåværende sjølov. Enkelte sider ved dette bør fremholdes:

-- Reglene har et utvidet virkeområde ved å dekke dør-til-dør transporter som inneholder en sjøetappe. Løsningen er praktisk motivert: Vår tids konteinertransport skjer ofte på basis av en og samme transportavtale fra dør-til-dør, og det er da hensiktsmessig at transportavtalen underlegges ett og samme regelverk. En slik dør-til-dør løsning åpner samtidig for til dels komplekse grenseganger mot eksisterende regelverk som gjelder for andre transportformer enn sjøtransport. Rotterdam-reglene inneholder løsninger for enkelte av disse spørsmålene men langt fra alle. Komiteen har redegjort for dette regelkomplekset, og har søkt å gi praktiske retningslinjer for hvordan grensegangen mot andre regelverk best kan håndteres.

-- Reglene er tilrettelagt for fremtidig bruk av elektronisk transportdokumentasjon til mulig avløsning av vår tids bruk av papirdokumenter.

-- Begrensningsbeløpene ved godsskade er hevet i forhold til gjeldende sjøtransportkonvensjoner, samtidig som nåværende særregel om transportørens ansvarsfritak for uaktsomhet begått ombord på skipet (nautisk feil) er fjernet.

-- Visse regler er gitt for å gi lastekunden økt mulighet til instruksgivning over godset under transport.

-- Visse regler er gitt til forenkling av dagens prosedyrer rundt lastedokumenter  og utlevering av godset på bestemmelsesstedet, for å avbøte forsinkelsesproblemer. 

-- Reglenes tvingende karakter (til beskyttelse av lastesiden) er til en viss grad  oppmyket med adgang til avtalefrihet ved såkalte kvantumskontrakter. Bakgrunnen er at lastekunder med store godsmengder kan ha interesse i å fremforhandle særskilte vilkår med transportørsiden ved langtidskontrakter, bl.a. for å redusere fraktprisene. Pr. i dag er slike kontrakter i hovedsak et amerikansk fenomen, men det må forventes å bre om seg. Beskyttelsesregler er gitt for å sikre lastesidens kjennskap til, og valgrett ved, slike avtaler som fraviker de ellers gjeldende ansvarsregler.

Bl.a. som følge av slike moderniseringstiltak er Rotterdam-reglene et mer omfattende regelverk enn hva man kjenner fra gjeldende konvensjoner og sjøloven. Dette medfører at lovutkastet er tilsvarende utvidet i forhold til gjeldende sjølov. Samtidig er Rotterdam-reglene ikke et komplett regelsett, men åpner på ulike områder for utfylling med nasjonal rett. På slike områder har komiteen i hovedsak anbefalt videreføring av sjølovens nåværende regler. Enkelte av reglene er likevel endret eller utelatt, bl.a. rundt lastedokumenters verdipapirvirkninger.

Rotterdam-reglene gjelder for internasjonale transporter. Komiteen har anbefalt at utkastet til ny sjølov gis anvendelse også på nasjonale transporter, i tråd med modellen i gjeldende sjølov. Men komiteen anbefaler ikke at reglene gis anvendelse på nasjonale transporter før Norge evt. tiltrer konvensjonen.

En sentral side ved konvensjoner på transportrettens område er regler for verneting og voldgift, dvs. fastleggelse av stedet der rettstvister skal løses. Rotterdam-reglene inneholder slike regler, men åpner for staters valgrett mht tiltredelse av denne del av konvensjonen. Komiteen har anbefalt at Norge ikke tiltrer denne delen av konvensjonen. Løsningen har bl.a. sammenheng med EU-rettslige spørsmål og hvordan øvrige europeiske land må forventes å innrette seg. I stedet anbefales en løsning som i hovedsak viderefører sjølovens nåværende regler om verneting og voldgift.

Under arbeidet har sjølovkomiteen samarbeidet nært med den danske sjølovkomité. Innholdet av det norske og danske lovutkast med merknader er sammenfallende, og at dansk og norsk komités innstillinger leveres så å si samtidig.

Utvalgets medlemmer:

Professor Erik Røsæg, Nesodden, leder
Advokat Viggo Bondi, Oslo
Advokat Kyrre Joakim Bronder, Arendal, pt. Athen
Ass. fagdirektør Mia Ebeltoft, Oslo
Lovrådgiver Ingeborg Holtskog Olebakken, Oslo
Daglig leder Harald Thomsen, Nesttun
Daglig leder Adrianne Ubeda, Tromsø

Utvalgets sekretær: Trond Solvang

Kontaktperson: Utvalgets leder Erik Røsæg, tlf. 48002979, e-post: erik.rosag@jus.uio.no