Bedre beskyttelse av kilder og informanter – lovendring trer i kraft

Etter forslag fra regjeringen fattet Stortinget i juni 2013 vedtak om endringer i straffeprosessloven. Ett av forslagene innebærer en utvidelse av påtalemyndighetens adgang til å holde kilder og informanters identitet utenfor innsyn, samt å utvide muligheten for anonym vitneførsel. Det er viktig for kilder og informanters vilje til å gi opplysninger til politiet at de kan føle seg trygge på at identiteten deres ikke blir avslørt. Det åpnes også for å skjerme vitnets identitet fra flere av rettens aktører, for å hindre lekkasjer.

Les Stortingets vedtak 

– Mulige vitner må gis forutsigbarhet og trygghet for at deres identitet ikke «blåses». Med disse endringene vil politiet få et viktig virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen, sier Faremo.

Samtidig trer også lovendringen om utvidelse av adgangen til å bruke såkalt overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll og romavlytting som bevis i kraft. Et forbud mot bruk av overskuddsinformasjon som bevis for straffbare forhold som ikke i seg selv kunne ha begrunnet den aktuelle metodebruken, harmonerer dårlig med politiets generelle plikt til å forebygge og oppklare straffbare handlinger, og vil med dette oppheves.

I dag trer også lovendringene om lovfesting av taushetsplikt for forsvarere og bistandsadvokater, samt et styrket vern av pressens anonyme kilder i kraft.

Lovvedtaket følger opp deler av Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.