En farefull ferd

Noe av det viktigste vi gjør i asylpolitikken, er å forebygge at personer uten beskyttelsesbehov legger ut på den farefulle ferden mot Europa.

Nylig la regjeringen frem sin melding til Stortinget om barn på flukt. Asyldebatten som har pågått de siste månedene, har i stor grad handlet om barna som har vært lenge i Norge i en uavklart situasjon. Ett av hovedbudskapene i meldingen er at vi skal beskytte sårbare barn i Norge og hindre at barn blir værende lenge i en situasjon som oppleves som uavklart.

Derfor vil vi blant annet sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens arbeid, og vi vil ta initiativ til en evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i klagesaksbehandlingen. Vi vet også at barnefamilier som får avslag, i mye større grad enn andre som får avslag, blir boende i asylmottak. Derfor vil vi ta initiativ til at situasjonen til barn i mottak kartlegges med jevne mellomrom.

For å sikre at barn ikke blir værende lenge i Norge uten oppholdstillatelse, er det avgjørende at asylsøknader blir behandlet raskt. Regjeringen vil derfor jobbe for å sikre raskere saksbehandling for barnefamilier. For å sikre en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers hensikt, vil vi klargjøre de gjeldende bestemmelsene om opphold på grunn av barns tilknytning til Norge.

Tiltakene nevnt ovenfor omfatter asylsøkerne som er kommet til Norge. De som kommer hit, skal få en grundig og rettssikker behandling av sine søknader. Problemet er bare at svært mange ikke har et reelt beskyttelsesbehov. Derfor må vi legge ned en stor innsats for å forebygge at de uten beskyttelsesbehov i det hele tatt kommer hit.

I 2011 var det ifølge FNs høykommissær for flyktninger om lag 35 millioner mennesker på flukt eller fordrevet i verden. Blant disse er det millioner av barn som har forlatt sitt hjemland med familien og også tusenvis av barn som reiser alene.

Det er en svært risikofylt reise disse familiene og barna legger ut på. Langs reiserutene er det kriminelle som utnytter den sårbare situasjonen migrantene, og da særlig de yngste, befinner seg i. Noen når frem til Europas asylsystemer, mens et ukjent antall blir sittende fast med uverdige levekår eller mister livet underveis.

Det er mange ulike årsaker til at barn reiser fra sine hjemland for å søke om beskyttelse. Barn reiser fra væpnede konflikter og uroligheter, fra vanskelige humanitære forhold og fra fattigdom. Flere studier viser at mange barn og barnefamilier også forlater hjemlandet av økonomiske og sosiale årsaker, med ønske om bedre utdannings- og framtidsmuligheter eller å sikre familiens økonomi i hjemlandet. De fleste vil dermed ikke oppfylle kravene for visum eller oppholdstillatelse for arbeid og utdanning. Ettersom mulighetene for lovlig innvandring er begrensede, reiser mange migranter ulovlig inn i Europa. Barn som kommer til Norge uten sine foreldre for å søke om beskyttelse, kan være særlig utsatt for utnytting, både underveis til Europa og Norge og etter ankomst. Vi vet at enkelte barn blir ofre for menneskehandel. Regjeringen arbeider derfor på flere plan for å forebygge handel med barn, både i Norge og internasjonalt.

Det holder ikke bare å gjennomføre tiltak i Norge; vi må også gjøre noe i transitt- og opprinnelsesland. Vi må prioritere barn på flukt i tråd med prinsippene for norsk humanitær bistand. For eksempel finansierer Norge en informasjonskampanje i Afghanistan i regi av Unicef hvor målet er å bevisstgjøre om barns rettigheter generelt og risikoen knyttet til migrasjon for enslige mindreårige. Vi arbeider også med liknende prosjekter i Tyrkia.

Hovedmålet med slike tiltak er å forebygge at barn uten et behov for beskyttelse reiser til Norge for å søke om asyl. Slik kan vi verne barn mot en farlig reise og en vanskelig tilværelse som enslig barn i et fremmed land. Samtidig kan vi unngå uforholdsmessig ressursbruk som kun kommer en liten gruppe barn til gode. Norge bruker store ressurser på å ta i mot enslige mindreårige asylsøkere. Ressursene bør i mange tilfeller heller brukes til bistand i asylsøkerne opprinnelsesland.

Det er en brutal virkelighet som møter migrantene, og vi kan naturligvis ikke løse alle problemer i opprinnelseslandene fra Norge. Men vi må i hvert fall bidra. Stortingsmeldingen er også et innspill i en internasjonal debatt. Vi må både samarbeide med og stille krav til både opprinnelsesland, transittland og våre vestlige samarbeidsland. De underliggende problemene bak barnemigrasjonen kan være svært ubehagelige å gå inn i, men uten å sette søkelyset på situasjonen gjør vi barn en bjørnetjeneste og bidrar til mer menneskehandel og annen kriminalitet.

Stortingsmeldingen Barn på flukt er motivert av et ønske om å løfte frem dilemmaene vi står overfor i asylpolitikken. Slik vil regjeringen bidra til en balansert diskusjon om hvilke tiltak som best mulig kan ivareta både de barna om kommer til Norge og de som aldri når frem.

Målet vårt må være å sikre beskyttelse til de barn som har behov for det, samtidig som vi fører en politikk som ikke oppmuntrer barn til å legge ut på en reise mot Europa - med all den risiko dette medfører.