Fremtidens politi
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Kronikk i Bergens Tidende, 6. desember 2012
Tale/innlegg | Dato: 06.12.2012
Det er positivt at Bergens Tidende retter søkelyset mot politiets prioriteringer og ressursbruk. Reportasjene og innspillene til BTs 112-serie tar jeg med meg videre i dette arbeidet, skriver Faremo i en kronikk i Bergens Tidende.
Regjeringen har satt i gang arbeidet med en politianalyse som skal gi oss grunnlaget for en langsiktig plan for politiet.
Det er positivt at Bergens Tidende retter søkelyset mot politiets prioriteringer og ressursbruk. Vi er alle tjent med et politi som får mest mulig trygghet ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser.
Jeg ser at de fleste av leserinnleggene som er kommet inn, dreier seg om negative erfaringer med politiet. Slike erfaringer må vi ta på alvor og lære av. Samtidig vil jeg understreke at vi har et grunnleggende velfungerende politi. Hver dag, døgnet rundt, hele året gjøres det solid politiarbeid av dyktige medarbeidere i politi- og lensmannsetaten; arbeid for mer trygghet og mindre kriminalitet. Det gjør meg optimistisk for fremtiden.
Mye av den offentlige debatten etter 22. juli 2011 har dreid seg om beredskap. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å styrke beredskapen, og flere andre er på trappene. Men dette kan ikke gå på bekostning av politiets øvrige oppgaver, som kriminalitetsforebygging, ordenstjeneste og etterforskning.
Vi trenger et godt faglig grunnlag for hvordan politiet skal organiseres i fremtiden. Det er mange spørsmål som angår politiets arbeidshverdag, som vi trenger bedre svar på – for eksempel:
- Hvilke grep trengs for å møte grenseoverskridende former for kriminalitet – for eksempel vinningskriminelle som kommer fra utlandet?
- Hvilke teknologivalg må vi gjøre for å bidra til at etterforskere bruker mindre av sin tid på administrasjon og mer tid på å oppklare saker?
- Hvordan sikrer vi at investeringer i IKT følges av økt kompetanse hos menneskene som skal bruke verktøyene og mer effektive måter å løse oppgavene på?
For å få gode svar på slike spørsmål har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomføre en analyse av utfordringene i politiet. Politianalysen skal danne grunnlag for en mer langsiktig plan for videre utvikling. Den planen vil bli presentert neste høst.
Analysegruppen skal blant annet vurdere politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering. Den må også vurdere om ressurser som i dag brukes på administrasjon, kan omdisponeres for å gi mer politikraft ute i distriktene.
Enhver plan for fremtiden må basere seg på et sterkt tilstedeværende nærpoliti som legger ned en bred forebyggende innsats. Jeg er overbevist om at dette er en helt sentral del av vår trygghet. Det er ikke tungt utstyr som vil hjelpe oss å fange opp de som faller utenfor og blir radikalisert. Det fåtallet som virkelig vender ryggen til det norske fellesskapet og utgjør en trussel mot samfunnet, de er først og fremst en sak for PST. Men vi må nå ut til disse unge menneskene før det går så langt at de vil omsette ekstreme holdninger i voldelige handlinger.
Denne utfordringen må møtes nærmest mulig lokalsamfunnet. Lensmannen i for eksempel min hjemkommune Bygland kjenner sitt område bedre enn det stasjonssjefen i Kristiansand gjør. Derfor må lensmannskontorene og de lokale politistasjonene være nervetrådene i det kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeidet.
Vi må også styrke samarbeidsløsninger mellom politi- og lensmannsetaten og kommunale myndigheter som Politiråd og Samordna Lokale Tiltak (SLT). Dette er lokalt samarbeid som har vist seg å virke.
Skal vi ha et sterkt nærpoliti, trenger vi politifolk. Derfor har regjeringen over lenger tid utdannet rekordmange nye politifolk og sørget for at det finnes penger i budsjettene til å ansette dem. Av de studentene som ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2011, er 94 prosent i arbeid pr. oktober 2012. Av de som ble uteksaminert våren 2012, er allerede nesten 81 prosent i arbeid.
Neste år foreslår vi å øke bevilgningene til politiet med 150 millioner kroner til økt bemanning. Det innebærer om lag 70 nye årsverk i Oslo politidistrikt og inntil 280 nye årsverk i landet for øvrig. Det skal bidra til flere operative polititjenestemenn i alle distrikt – også Hordaland.
Den viktigste oppgaven vi står overfor nå, er å gjøre norsk politi bedre rustet til å håndtere store hendelser i fremtiden, samtidig som vi sikrer at hverdagskriminaliteten blir prioritert. Reportasjene og innspillene til BTs 112-serie tar jeg med meg videre i dette arbeidet.