Politikken handler om folk

Guri Melby, leder i Venstres programkomité, hevder at «hensynet til enkeltindividet rager lavt i den rødgrønne regjeringen», og hun utpeker undertegnede som en ledende representant for denne holdningen. Jeg tror hun misforstår hva hensynet til enkeltindividet innebærer i et større perspektiv.

Melby har naturligvis rett i at politikk må handle om folk. Men for Venstre er det å ta hensyn til enkeltmennesket gjerne ensbetydende med å mene at regelverket skal tilpasses én enkelt sak. Hvert år kommer det om lag 10 000 mennesker fra om lag 100 land for å søke asyl i Norge. Alle har de hver sin historie. Derfor må vi ha et regelverk som gjør det mulig at alle disse kan få en grundig og individuell vurdering av sin søknad. Når vi utformer et slikt regelverk, må flere hensyn veies opp mot hverandre.
Barns behov
La oss ta barn av asylsøkere som eksempel. De er naturligvis ikke skyld i den vanskelige situasjonen de kommer i. Det er noe av bakgrunnen for at regjeringen de siste årene har gjennomført en rekke lovendringer og tiltak for disse barna. For eksempel er barns særskilte behov for beskyttelse lovfestet i den nye utlendingsloven. I lovens bestemmelse om sterke menneskelige hensyn, er hensynet til barnets beste understreket som et grunnleggende prinsipp, og vi har fått en lavere terskel for å innvilge opphold til barn enn til voksne ut fra en humanitær vurdering. Utlendingsloven ble nylig endret for ytterligere å sikre barns rett til å bli hørt i utlendingssaker. Dette er bare noen eksempler på regler som gjelder for alle, men som styrker rettssikkerheten til hvert enkelt barn. Der vi ser behov for forbedring har vi altså endret det Melby kaller systemet – endret det for å få et bedre system, til beste for enkeltindividene.
Melby skriver at regjeringen «på område etter område bygger opp murer av byråkrati mellom seg selv og en virkelighet som stadig er i endring». Hun mener at «asylpolitikken er det fremste eksempelet» på denne tendensen.
Bredt flertall
Jeg vil minne om at et bredt flertall på Stortinget – som også inkluderer Venstre – står bak regelverket som sier at det er politikerne som skal bestemme lovene, reglene og retningslinjene, og så er det UDI og Utlendingsnemnda (UNE) som skal forvalte regelverket og avgjøre sakene. Vi har gått bort fra det gamle systemet der noen enkeltsaker, gjerne de som fikk medieoppmerksomhet, ble avgjort av politikere i Justisdepartementet, mens det store flertallet av sakene ble behandlet av forvaltningen. Mange opplevde det som urettferdig. Venstre må gjerne ønske seg tilbake til et system der alle var like, men noen likere enn andre – der de som ropte høyest oppnådde å få spesialbehandling.
Jeg mener at systemet vi har i dag gir grunnlag for en mer rettferdig, individuell og forutsigbar behandling av alle de tusener av enkeltmennesker som på ulike grunnlag søker om opphold i Norge.