Rettssikkerhet for alle

Ikke alle kan tale sin egen sak overfor myndighetene og sørge for at de får det de har krav på. Trude Trønnes-Christensen spør hva som skjer med rettssikkerheten til alle dem som ikke har pårørende som «høyt og tydelig snakker om situasjon og behov» (Aftenposten, 31. oktober).

Her kommer vergemålsordningen inn som et viktig velferdsgode. Barn, voksne og eldre som har behov for det, kan få oppnevnt verge. En viktig oppgave for vergen er å tale på vegne av dem som ikke er i stand til å gjøre dette selv. Vergen er personens representant og skal bidra til at personen faktisk får de tjenester vedkommende har behov for og krav på. Vergen har dermed en helt sentral rolle i å bidra til at «de tauses rettssikkerhet» blir ivaretatt.

Regjeringen arbeider med å forberede iverksettelse av ny vergemålslov, som etter planen vil tre i kraft 1. juli 2013. Formålet med vergemålsreformen er blant annet å styrke rettssikkerheten til personer som trenger bistand gjennom verge.

Organisatorisk innebærer reformen at overformynderiene i kommunene avvikles, og at fylkesmennene blir ny lokal vergemålsmyndighet. En viktig oppgave for fylkesmennene blir å følge opp vergene gjennom opplæring, veiledning og bistand slik at de kan utøve sitt verv på en god måte.

Vi vet at ikke alle som har behov for det, har fått oppnevnt verge. Trønnes-Christensen påpeker derfor noe viktig. Det er mange «tause» mennesker blant oss. Derfor er det viktig at fastleger, tilsynsleger, institusjoner og ansvarlige for helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten i kommunen melder fra om udekket behov til den lokale vergemålsmyndigheten.

Det skal være trygghet og rettssikkerhet for alle – også de som ikke kan tale sin egen sak.