Til hjemlandet for å sone

De siste årene har regjeringen intensivert innsatsen for å overføre flere utlendinger til soning i hjemlandet. Nå er denne satsingen i ferd med å gi resultater.

Akkurat nå sitter det over 1150 utenlandske statsborgere i norske fengsler. Mange av dem skulle ikke ha sittet der – de skulle ha sonet dommen sin i hjemlandet. Da kunne vi heller ha brukt ressursene på å få ned soningskøen og rehabilitere dem som skal tilbake til et liv utenfor murene her i Norge.

I 2011 ble det overført 52 utenlandske innsatte til soning i hjemlandet, mot 41 året før. Det er en oppgang på 27 prosent. Tallene kan synes lave, men i løpet av ett år, frigjør dette 95 fengselsplasser eller nesten 35 000 fengselsdøgn. I en tid hvor vi har utfordringer både med fulle fengsler og økt ventetid for domfelte for å komme inn til soning, er dette arbeid som monner.

Dessverre er det langt fra alle utlendinger i norske fengsler som kan overføres. Enkelte sitter på så korte dommer at vilkårene for overføring ikke oppfylles. Noen sitter i varetekt. Og noen land nekter å motta sine borgere til soning.

I tillegg er soningsoverføring tungvint arbeid. Overføring til andre europeiske land foregår i dag etter den europeiske overføringskonvensjonen. Det tar ofte lang tid som følge av en omfattende prosedyre og lang saksbehandlingstid.

Den beste løsningen for mer effektiv soningsoverføring ville være å få på plass et mer forpliktende samarbeid med EU. Det arbeider vi nå med. I mellomtiden arbeider vi aktivt med å inngå gjensidig forpliktende avtaler med enkeltland. Hittil har vi fått på plass avtaler med Litauen, Latvia og Romania, avtaler som følger mange av de samme prinsippene som EUs rammebeslutning. Når disse trer i kraft, vil de effektivisere og forenkle overføringsprosessen til de tre landene, slik at domfelte kan overføres raskere enn det som i dag er mulig.

I Norge har vi en kriminalomsorg av høy kvalitet. Vi har for eksempel fått på plass utdanningstilbud og fullverdig bibliotekstilbud i alle fengsler. I tillegg har vi tatt i bruk en lang rekke alternative straffereaksjoner som i langt større grad enn tidligere forbereder de innsatte på et liv etter endt soning. Hverdagen innen kriminalomsorgen i andre europeiske land er ofte en ganske annen – soningen benyttes kun til oppbevaring av de domfelte, ofte under dårlige forhold.

Derfor benyttes en stor del av de midlene vi bidrar med til EU – de såkalte EØS-midlene – til tiltak innen kriminalomsorg. Vi står nå midt oppe i en femårsperiode hvor det brukes mange millioner euro fra Norge på tiltak innen kriminalomsorg i blant annet Polen, Romania og Litauen. På den måten har også vi noe med til bordet når vi forhandler med våre europeiske kolleger om soningsoverføring.

Vi har økt antallet soningsoverføringer markant hvert år de siste årene. Det at tallet ble rekordhøyt i 2011, gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet med uforminsket styrke også i 2012. De som tror det finnes enkle, raske løsninger på utfordringene knyttet til det høye antallet utenlandske i norske fengsler, tar feil. Det er det langsiktige arbeidet overfor hvert enkelt land som gir resultater.