Trygghet over hele landet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Aftenposten, 11. oktober
Tale/innlegg | Dato: 11.10.2012
Det nye nødnettet vil ha tilnærmet full dekning der folk bor. Det er basert på den eneste tilgjengelige teknologien for sikre og krypterte gruppesamtaler. Derfor er det underlig at det den siste tiden har pågått en debatt, blant annet i Aftenposten, der disse to grunnleggende fakta er blitt trukket i tvil, skriver Grete Faremo i Aftenposten.
Det nye nødnettet vil ha tilnærmet full dekning der folk bor. Det er basert på den eneste tilgjengelige teknologien for sikre og krypterte gruppesamtaler.
Derfor er det underlig at det den siste tiden har pågått en debatt, blant annet i Aftenposten, der disse to grunnleggende fakta er blitt trukket i tvil.
Nødnett skal være landsdekkende i løpet av 2015. Vi vil bruke 1,2 milliarder kroner neste år på å fortsette utbyggingen.
Andre byggetrinn
Vi er nå godt i gang med andre byggetrinn. For å sikre fremdrift vil Nødnett først bygges med sammenhengende god dekning i de områdene der folk bor og nødetatene vanligvis ferdes. Regjeringen ønsker at nettet kan bli tatt i bruk i nye områder så raskt som mulig.
Når Nødnett er etablert i nye områder, vil erfaring fra bruk og feltmålinger bli brukt for å bygge flere basestasjoner der det er behov. Først etter et par års drift med korrigeringer, vet vi den helt nøyaktige dekningsgraden.
Målsetningen er at Nødnett skal dekke 100 prosent av befolkningen og 79 prosent av Norges landareal. Dette målet er regjeringen og Stortinget enig om. Det innebærer blant annet at Nødnett skal ha dekning langs europaveier, riksveier og fylkesveier. I byer og tettsteder skal signalstyrken forsterkes for å få best mulig dekning innendørs. Det vil være styrket dekning i fem kilometers radius rundt alle brannstasjoner.
For å kunne benytte Nødnett også ved hendelser i områder uten fast dekning, vil det bli anskaffet mobile basestasjoner til nødetatene.
Gode erfaringer
Nødnett brukes daglig i første utbyggingsområde rundt Oslofjorden av over 8000 brukere fra brann, helse og politi. Brukernes erfaringer er i all hovedsak god. Der svakheter identifiseres, jobber Direktoratet for nødkommunikasjon hele tiden med å forbedre systemet.
IKT-Norge har ved flere anledninger hevdet at Norge har valgt en teknologi som vi er alene om. Det er ikke riktig. Norge har valgt Tetra. Det samme har for eksempel Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland gjort.
Det finnes ikke radioteknologi på markedet som både kan gi sikre og krypterte gruppesamtaler på tvers av etatsgrenser, og som samtidig kan overføre høyhastighets datatrafikk. Tetra kan imidlertid overføre noe datatrafikk. For eksempel er det mulig å overføre posisjonsdata til digitale kartløsninger i tjenestebilene til nødetatene.
Flere eksterne firmaer kvalitetssikret evalueringen både av første og annet byggetrinn. De konkluderte med at det ikke var reelle alternativer til Tetra. Dessuten er det en grunnteknologi som både kan videreutvikles og gis tilleggsfunksjonalitet. Derfor er Tetra også et fremtidsrettet teknologivalg.
Jeg tror de aller fleste er enig i at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge ut nett der ingen bor eller ferdes. Stortinget har også støttet forslaget om å være varsom med installasjoner i nasjonalparkene som dekker 16 prosent av vårt landareal. Hele Norges befolkning kan være sikre på at deres trygghet vil være ivaretatt når Nødnett står klart.