Stavanger Aftenblad, 7. januar
Tvilsom DNA-reklame
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 09.01.2012
Daglig leder i GENA skriver i Stavanger Aftenblad at «Justisdepartementet sørger for» at hennes laboratorium «ikke får komme til de offentlige analyseoppdragene». Farmens beskrivelse er ikke riktig, skriver statssekretær Moland Pedersen.
Ragne Kristin Farmen, daglig leder i GENA, skriver i en kronikk i Stavanger Aftenblad 5. januar at «Justisdepartementet sørger for» at hennes laboratorium «ikke får komme til de offentlige analyseoppdragene».
Virksomheten med å analysere DNA-prøver i straffesaker er ikke satt ut på anbud til kommersielle leverandører. Den løsningen som er valgt med at DNA-prøvene analyseres ved Avdeling for biologiske spor ved Folkehelseinstituttet (FHI, tidligere Rettsmedisinsk institutt), sikrer at analyser og vurderinger gjøres uavhengige av både politiet og private forretningsinteresser.
Farmens beskrivelse er for øvrig ikke riktig. Det er stortingsflertallet som ikke ønsker å kommersialisere denne virksomheten, fordi dette er et ledd i en bevissikringskjede.
Døren ikke lukket
FHI og politiet ved Kripos har imidlertid etablert et avtaleverk om leveranser av tjenester knyttet til DNA-analyser. Dette innebærer at FHI kan velge å benytte underleverandører av analysetjenester dersom det anses som nødvendig, men disse må i så fall forhåndsgodkjennes av Kripos. Dermed er ikke døren lukket for private laboratorier.
Ventetiden kuttet
Dette er ikke første gang Farmen bruker media til å reklamere for GENAs tjenester. Tidligere hadde FHI utfordringer med lang behandlingstid for DNA-analyser, og da var GENAs fremste salgsargument at de kunne gjøre det raskere. Nå har FHI langt på vei løst disse problemene: I dag behandles 80 prosent av sakene innen 30 dager. De svært alvorlige sakene, som overfallsvoldtekter og andre saker som politiet har bedt om at prioriteres, blir behandlet i en egen prosess og levert til de tidsfrister som er satt.
Når behandlingstid sammenliknes, er det viktig å huske at selve DNA-analysen, som er gjort på få dager, kun er én del av arbeidet ved FHI med å undersøke en sak. Tidsbruken i en sak vil være knyttet til antall sporprøver og kompleksiteten i den enkelte sak. Saksbehandlingstiden hos politiet utgjør ofte en større utfordring enn behandlingstiden hos FHI.
Siden FHIs tidsbruk ikke lenger er noe problem, merker jeg meg at Farmen nå har tilpasset budskapet sitt. Nå velger hun å så tvil om kvaliteten ved FHIs tjenester. Med henvisning til den siste tidens overfallsvoldtekter, antyder hun at teknologien som brukes ikke er god nok, at det offentlige tilbudet er «utilstrekkelig», og at konkurranse fra GENA ville føre til at FHI måtte «skjerpe seg». Og dette til tross for at Farmen neppe kan ha kunnskap om disse sakene fra annet enn medieomtale.
Det gjelder å huske at DNA-bevis er ett blant flere potensielle bevis. Biologiske spor er ikke alltid relevant som bevis, og biologisk materiale finnes heller ikke i alle saker. Dessuten betinger oppklaring av saker med ukjent gjerningsmann at vedkommendes profil er registrert i DNA-registeret.
Uunnværlig erfaring
Kritikken kan FHI utmerket godt svare på selv. Jeg nøyer meg med å konstatere at undersøkelser av biologiske spor i straffesaker er et høyt spesialisert fagområde, med stor vekt på erfaringsbasert kunnskap. Avdeling for biologiske spor ved FHI har opparbeidet seg en uunnværlig erfaring etter å ha utført DNA-analyser i et betydelig antall straffesaker siden metoden ble etablert, for over 20 år siden.