Uaktuelt med generelt "amnesti"

Alle som søker asyl i Norge, får sine saker grundig vurdert. Asylpolitikken må følge prinsippet om å gi beskyttelse til dem som risikerer forfølgelse.

Årlig kommer om lag 10 000 mennesker fra over 100 land til Norge for å søke asyl. For å håndtere den utfordringen, må vi gjøre ett av to: Enten gi opphold til alle som kommer hit – eller kun til dem som risikerer å bli forfulgt der de kommer fra.

Det er bred enighet i befolkningen om å velge sistnevnte alternativ. Og det er nettopp dette som er hele hensikten med asylordningen: Å gi beskyttelse til dem som risikerer forfølgelse i hjemlandet.

Rettferdighet

Vi må ha noen kriterier som sikrer en rettferdig og saklig vurdering av hver søknad. Vi kan ikke styre norsk asylpolitikk ut fra enkeltsaker som omtales i mediene.

I dag får om lag halvparten av de som søker asyl i Norge, tillatelse til å være her. Om lag 15 prosent blir sendt tilbake til et annet europeisk land, for å få sin asylsøknad vurdert der. De resterende 35 prosent får avslag, etter en grundig individuell vurdering basert på norsk lov og internasjonale konvensjoner.

De som får avslag, er forpliktet til å reise hjem frivillig innen en gitt frist. Gjør de det, får de med seg økonomisk støtte og gratis hjemreise.
Men hva skal vi så gjøre med dem som ikke vil reise tilbake til hjemlandet frivillig? Hva gjør vi med dem som prøver å skjule hvem de er, slik at det blir vanskelig å sende dem tilbake med tvang? Blant dem er det også mange barnefamilier med forankring i lokalmiljøer, med barn som går på skoler og deltar på fritidsaktiviteter. Som oftest har foreldrene valgt å bli i Norge, vel vitende om at de ikke har lovlig opphold her. Uttrykket «lengeværende barn» eksisterer som begrep, nettopp fordi foreldrene har fått anledning til å prøve sin sak mange ganger.

Jeg stiller meg uforstående til at Kjell Magne Bondevik og Vigdis Vevstad i gårsdagens Aftenposten påstår at dette systemet «ikke er en rettsstat verdig». Disse personene har benyttet seg av alle ankemuligheter rettsstaten kan tilby.

Veie hensyn mot hverandre

Jeg har stor forståelse for det engasjementet som vekkes av saker som involverer barn. Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om barn på flukt som skal fremlegges før sommeren. Vi ser at det finnes argumenter for å justere regelverket noe når det gjelder barn. Men vi ser også at det er mange gode argumenter for å opprettholde det regelverket vi har. Regjeringen skal veie disse hensynene mot hverandre i stortingsmeldingen.

Uansett skal asylreglene være til for dem som trenger beskyttelse. Det er ikke aktuelt å innføre noe generelt «amnesti» for dem som har blitt i Norge i årevis, til tross for at de ikke har rett til beskyttelse. Det ville være å oppmuntre personer uten beskyttelsesbehov til å søke asyl i Norge.