Venstres balansegang

Venstre-leder Trine Skei Grande omgår fakta i asylpolitikken på en altfor lettvinn måte. På partiets landsmøte sist helg gjorde hun seg til garantist for et borgerlig regjeringssamarbeid etter neste stortingsvalg. Samtidig kritiserte hun Arbeiderpartiet for vår asylpolitikk.

Skei Grandes problem er at ethvert realistisk borgerlig regjeringsalternativ også omfatter Fremskrittspartiet – som står langt fra Venstre i asylpolitikken. Hvordan løser Skei Grande dette? Jo, ved et trylleslag skaper hun et nytt fløyparti som er «verre» enn Frp. Til TV2 sier hun at Ap «kommer på yttersiden av Fremskrittspartiet».

Årsaken til at vi blir tildelt denne interessante nye rollen, er at vi sier at personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader, personer som ikke trenger beskyttelse i Norge, må reise hjem. Dessuten mener vi at dette grunnleggende prinsippet også må gjelde for barnefamilier, slik alle regjeringer de siste tiårene – også de hvor Venstre har vært med – har ment.

Frp har de siste årene blant annet foreslått at norske asylmottak må opprettes i Afrika og at alle asylsøkere skal flys dit. De har erklært at bare ti prosent av asylsøkerne har krav på å få bli her – slik det er nå, får omtrent halvparten opphold. De har foreslått at samtlige asylsøkere som har fått endelig avslag, skal plasseres i lukkede mottak i påvente av utsendelse. For bare å ta tre eksempler.

Skei Grande må gjerne ønske seg en mer liberal asylpolitikk, men da må hun også ta konsekvensen av dette standpunktet. Det går ikke an å gjøre seg lekker for Frp ved å være for tvangsreturnering av barnefamilier på generelt grunnlag, men samtidig være mot i alle saker der det er politisk opportunt – for eksempel når det gjelder de 450 barna og familiene deres, som den siste tidens debatt har dreid seg om. Det går ikke an å be om at bare «kriminelle» skal sendes ut, og at vi må stanse utsendelser av barnefamilier mens vi «rydder opp i regelverket», all den tid regelverket på ingen måte er rotete. Barns særskilte behov for beskyttelse er lovfestet i utlendingsloven – men dette er ikke det eneste hensynet som spiller inn når utlendingsmyndighetene behandler en asylsøknad. Dersom foreldrene ikke er forfulgt i hjemlandet og ikke trenger beskyttelse i Norge, må de og barna deres returnere.

All erfaring fra de siste 25 årene viser at den politikken vi fører, påvirker asylankomstene til Norge. Skei Grande tar feil når hun hevder at «ingen forklarte økningen i antall asylsøkere i 2008 med liberale regler overfor barn». Liberale regler var etter all sannsynlighet den mest vesentlige delen av forklaringen. Asylankomstene våren 2008 var 125 prosent høyere enn våren 2007. Fra 2006 til 2009 var ankomstveksten i Norge om lag ni ganger sterkere enn veksten i Europa samlet. Det er eksempler som dette som viser realitetene i asylpolitikken.

Venstre må gjerne fremstille seg som garantist for et borgerlig regjeringssamarbeid – men jeg tror ikke velgerne skal ha noen illusjoner om at Frp vil hjelpe dem til en mer liberal asylpolitikk. Tvert i mot. Realitetene – og Frp – vil nok innhente Trine Skei Grande.