Vi trenger returavtaler

Personer som får endelig avslag på sin asylsøknad, må returnere til hjemlandet. Derfor trenger vi å ha returavtaler. Det som ofte blir borte i debatten om asylpolitikk, er at alle som får avslag på sine asylsøknader, får dette etter grundige vurderinger av om de har et beskyttelsesbehov.

Mulighet til tvang
De som ikke har behov for beskyttelse, har plikt til å forlate landet.  Derfor må vi ha en politikk som legger til rette for at de kan returnere til hjemlandet på en god måte. Vi må oppfordre dem til å reise frivillig, men samtidig ha muligheten til å sende dem hjem med tvang.

Nylig inngikk Norge en returavtale med Etiopia. Det er et stort skritt i riktig retning. Om lag halvparten av etiopiske borgere som søker asyl i Norge, får avslag. Ved utløpet av 2011 oppholdt det seg mer enn 400 etiopiere med utreiseplikt i norske asylmottak.
Returavtalen med Etiopia omfatter både frivillig og tvungen retur. De som returner frivillig, mottar et engangsbeløp og får tilbud om å delta i reintegreringsprogram i Etiopia. Slik hjelper Norge dem med å komme i gang med livet sitt i hjemlandet.

20 land
Vi vil fortsette å jobbe for å få på plass flere returavtaler og har en prinsipiell tilnærming til dette arbeidet: Vi er innstilt på fortløpende å forhandle om returavtaler med land vi mottar mange asylsøkerne fra – for tiden er det snakk om cirka 20 land. Returavtaler sikrer et ryddig og godt samarbeid med de aktuelle landene og en verdig retur for personer som ikke får opphold. Dessuten sender returavtaler et tydelig signal til de asylsøkerne som kommer til Norge, uten å ha et reelt beskyttelsesbehov.

Ett aktuelt land som vi har gjennomført innledende møter med, er Eritrea, selv om en avtale ikke er nært forestående. Vi er bevisst på at dette er et lukket land der mange mennesker opplever en vanskelig situasjon. Derfor er også innvilgelsesprosenten for asylsøkere fra Eritrea svært høy: Av de 1256 asylsøkerne som kom til Norge fra Eritrea i fjor, fikk om lag 80 prosent positivt svar på sin søknad.

Må tilpasses
De 20 prosent som fikk nei på sin søknad, må imidlertid reise hjem. De har fått sine søknader grundig vurdert av norske utlendingsmyndigheter. Å være fra Eritrea er ikke i seg selv tilstrekkelig for å få asyl i Norge. Regjeringen vil ikke føre en politikk der de som kommer fra land som Eritrea, automatisk kategoriseres som «ureturnerbare» og får bli i Norge.

Når asylsøknader behandles av utlendingsmyndighetene, vurderes situasjonen i asylsøkerens hjemland fortløpende. Denne vurderingen er basert på oppdatert landinformasjon om de aktuelle landene. 

Det er klart at Justisdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet må følge menneskerettighetssituasjonen i Eritrea og andre aktuelle land nøye. Også i asylpolitikken må kartet hele tiden tilpasses til terrenget.