Historisk arkiv

Dagbladet, 15. februar

Vi trenger returavtaler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Dagbladet etterlyser en grense for hvor lenge barn av asylsøkere kan være i landet «uten avklart status» og kobler dette spørsmålet til returavtalen Norge har inngått med Etiopia. Dette er en underlig kobling, skriver statssekretær Pål Lønseth i en replikk.

Dagbladet etterlyser på lederplass fredag 10. februar en grense for hvor lenge barn av asylsøkere kan være i landet «uten avklart status» og kobler dette spørsmålet til returavtalen Norge har inngått med Etiopia.

Dette er en underlig kobling. Vi returnerer ikke personer «uten avklart status». De som returnerer til Etiopia som følge av avtalen, har fått endelig avslag på sin asylsøknad.  Om lag halvparten av etiopiske borgere som søker asyl i Norge, får avslag. Ved utløpet av 2011 oppholdt det seg mer enn 400 etiopiere med utreiseplikt i norske asylmottak.

Norske utlendingsmyndigheter har etter en grundig vurdering funnet at de ikke har noe behov for beskyttelse. Derfor må de returnere til hjemlandet – om nødvendig med tvang.  Dersom vi ikke inngår returavtaler som åpner for tvangsretur, er det helt og holdent opp til asylsøkerne selv å reise frivillig eller ei. Er det det Dagbladet vil?

Mange av de vanskelige situasjonene som oppstår, skyldes at asylsøkerne som får avslag, blir i Norge ulovlig. De har selv ansvaret for at de setter sitt og sine barns liv på vent ved å nekte å returnere.

Barna er naturligvis ikke skyld i den vanskelige situasjonen de kommer i. Det er noe av bakgrunnen for at regjeringen de siste årene har gjennomført en rekke lovendringer og tiltak som styrker rettssikkerheten for barn av asylsøkere.

Dagbladet hevder også at Utlendingsdirektoratet (UDI) går inn for en oppmykning av dagens praksis. Det er ikke riktig. UDI uttalte seg i 2011 om en helt annen problemstilling, nemlig i hvilke tilfeller det vil være uforholdsmessig å utvise én av foreldrene til et barn som bor i Norge. Forslaget om en oppmyking av praksis, gjaldt altså ikke barn som er i Norge uten oppholdstillatelse. Det gjorde heller ikke dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som Dagbladet viser til.