Historisk arkiv

Den livsfarlige volden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Drammens Tidende 17. juli

Vold i nære relasjoner er livsfarlig. De siste ti årene har partnerdrapene utgjort mellom 20 og 30 prosent av det totale antallet drap hvert år, skriver Grete Faremo i en kronikk i Drammens Tidende.

Vold i nære relasjoner er livsfarlig. De siste ti årene har partnerdrapene utgjort mellom 20 og 30 prosent av det totale antallet drap hvert år.

Statistikken så langt i år, er nedslående lesning: Av de 28 sakene hittil i år som etterforskes som drap, er partner eller tidligere partner antatt gjerningsperson i hele 15 av dem.

Det er skremmende.

Mer kunnskap

Vi trenger mer kunnskap om volden som i sin ytterste konsekvens kan føre til drap, for å iverksette forebyggende tiltak som virker.

Derfor vil forskningstiltak være en viktig del av den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner som regjeringen legger frem over sommeren.

Vi vil blant annet sette av 50 millioner kroner over fem år til forskning på voldens omfang, årsaker, karakter og konsekvenser.

Vi er allerede i gang med et treårig forskningsprosjekt om partnerdrap. Prosjektet vil gjøre det lettere å se fellestrekk ved forskjellige partnerdrapssaker. Målet er å bli flinkere til å identifisere risikofaktorer og utvikle mer treffsikre forebyggende tiltak.

Ta ofrene på alvor

Kunnskapen må vi bruke til å beskytte kvinnene som er truet av sin nåværende eller tidligere partner.

Vel så viktig er det at vi tar ofrene på alvor.

Derfor er det ansatt familievoldskoordinator i alle politidistrikt. De legger til rette for at den voldsutsatte møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet.

Politiet disponerer mange virkemidler for å beskytte kvinnene – for eksempel voldsalarmer, sperret adresse, besøksforbud og ny identitet. Slike virkemidler må brukes flittig, der de kan ha god effekt.

Siden 1. februar har domstolene kunnet dømme voldsutøverene til å bære «omvendt voldsalarm». Det innebærer at byrdene ved overgrep må flyttes fra offer til overgriper. Domfelte må bære en fotbøyle som lades daglig. Hvis domfelte beveger seg innenfor områdene som kontaktforbudet gjelder for, eller dersom signalene fra fotbøylen opphører, utløses en alarm hos politiet.

Vi lærer også av gode erfaringer som er gjort i Spania og Canada og tar i bruk nye verktøy for å identifisere risikofaktorer som kjennetegner personer som kan bli ekstremt voldelige. Vi har gjennomført to pilotprosjekter i Oslo og Vestfold politidistrikt, med utprøving av registreringsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment). Det benyttes for å kartlegge og vurdere risikoen for fremtidig partnervold. Det gir oss muligheten til å forebygge vold på en mer systematisk og målrettet måte enn det vi har gjort hittil.

Politidirektoratet legger nå til rette for at dette verktøyet i løpet av året kan tas i bruk i alle landets politidistrikter.

Flere anmeldelser

Vold i nære relasjoner har et stort omfang – og det er grunn til å være bekymret for mørketallene. Antall anmeldelser går opp: I 2012 registrerte politiet 2 557 anmeldelser av mishandling i familieforhold. I perioden 2008 til 2012 er økningen i antallet anmeldelser på over 75 prosent.

Paradoksalt nok synes jeg denne økningen er gledelig. Jeg tror det henger sammen med at vold i nære relasjoner har kommet lenger frem i den offentlige samtalen de siste årene: Det at vi omtaler denne volden som den svært alvorlige kriminaliteten den er, bidrar til å fjerne tabuene, og gjør at flere våger å anmelde.

Økningen kan også skyldes bedre kunnskap i politiet, at kvinnene har høyere tillit til at de vil bli tatt på alvor og andre tiltak, som økt rett til bistandsadvokat.

Vi må bry oss

Som justis- og beredskapsminister råder jeg over et bredt spekter av virkemidler for å bekjempe volden. Men dette er ikke et ansvar som kun hviler på myndighetene – vi har alle et ansvar for å bry oss om våre medmennesker. Bare slik kan volden som finner sted bak lukkede dører, bekjempes.

Vi kan ikke la redselen for å gripe inn i noens privatliv, komme foran livreddende handlinger.