Det humanitære rommet benyttes

Kjell Magne Bondevik og Vigdis Vevstad ved Oslosenteret skriver at «debatten om de lengeværende barna primært ikke handler om asylinstituttet, men om anvendelse av lovens humanitærparagraf». Dette er galt.

Dette handler i høyeste grad om asylinstituttet. I alle saker som omhandler lengeværende barn har foreldrene fått avslag på sin asylsøknad. Familiene trenger ikke beskyttelse. Årsaken til at barna er blitt her lenge, er at foreldrene har nektet å forholde seg til avslaget. De er forpliktet til å dra hjem, men nekter. Skal norske myndigheter belønne dette med opphold? Konsekvensen vi må regne med, er at flere vil nekte å returnere. Det vil kunne undergrave asylinstituttet.

Belønne nekting?
Hvem vil bry seg om et avslag og reise hjem når du belønnes med opphold ved å bli? Når man tar i betraktning at 40 prosent av alle asylsøkere er barn eller del av en barnefamilie, vil oppholdstillatelse på grunn av barns botid i Norge - uansett hva debattantene sier - få betydning i et stort antall saker. Dette handler om rettferdighet og krav til likebehandling.

Vi må ha visse forutsigbare og rettferdige regler som gjelder for alle – også barnefamiliene. Heller ikke Bondeviks regjeringer valgte å levere nøkkelen til Norge fra seg til asylsøkere selv.

Bondevik og Vevstad sier som sant er at det «humanitære rommet» som finnes i loven, må tas i bruk. Nettopp fordi vi så at det i en del saker ble lagt for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn, tydeliggjorde vi i stortingsmeldingen hvordan bestemmelsen skulle forstås. Det kan åpne for at flere omgjøringsanmodninger tas til følge av hensyn til barnets beste. Regjeringen vil følge utviklingen nøye, og vi har bedt UNE om å redegjøre for sin praksis til sommeren, for å være sikre at forvaltningspraksis endres i tråd med Stortingets intensjoner. For øvrig var det under denne regjeringen at prinsippet om at barns tilknytning skal tillegges særlig vekt, ble vedtatt.

Bondevik og Vevstad mener at dette ikke er nok – at lovgivningen er «uklar». Det er jeg uenig i. FNs barnekonvensjon har forrang ved motstrid med norsk rett. Men barnekonvensjonens prinsipp om hensynet til barnets beste skal ikke nødvendigvis gå foran alle andre hensyn, som for eksempel innvandringsregulerende hensyn. Slik har barnekonvensjonen aldri blitt tolket, verken i Norge eller i andre land. De forskjellige hensynene må veies opp mot hverandre. Høyesterett har i to plenumsdommer fra desember 2012 anerkjent norske utlendingsmyndigheters rett til å gjøre dette. Dette er, ifølge Høyesterett, ikke i strid med Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.

Urettferdig
Bondevik tok i sin tid i bruk en tidsavgrensa amnestiordning for å gi opphold til en gruppe mennesker som egentlig ikke oppfylte kravene. Det har vi avstått fra, fordi det er grunnleggende urettferdig overfor alle dem som retter seg etter utlendingsmyndighetenes vedtak og returnerer til hjemlandet.