Domstolledermøtet 2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 06.05.2013
Justis- og beredskapsminister Grete Faremos tale til Domstolledermøtet 2013.
Kjære alle sammen!
Jeg vil først få takke for invitasjonen. Det er en ære å få lov til å åpne domstolledermøtet. Mange interessante temaer står på agendaen.
Den offentlige debatten etter 22. juli har i stor grad dreid seg om beredskap. Slik vil det nok også fortsatt være framover. Men la det være sagt: Jeg er svært opptatt av arbeidet som gjøres av domstolene!
Den enkeltes rettssikkerhet er avhengig av tilgjengelige og effektive domstoler som treffer avgjørelser av høy kvalitet. Domstolene gjør en svært god jobb! Dere legger ned en betydelig innsats i å behandle et stadig høyt antall innkomne saker på en effektiv og god måte. Vi kan være stolte av at norske domstoler fortsatt er av de aller beste i Europa! Omdømmeundersøkelser viser at domstolene nyter stor tillit i befolkningen.
Rettsoppgjøret etter 22. juli bidro til å styrke denne tilliten. Det er bred enighet om at rettssaken ble gjennomført på en verdig og god måte. Oslo tingrett skal selvsagt ha sin del av æren for dette. Det skal også DA. Samtidig var det også flere som bidro på en god måte. Jeg tenker spesielt på lederne og de ansatte i domstolene rundt om i landet der rettssaken ble overført. Alle fortjener ros for håndteringen av 22. juli-saken!
Jeg vil gjerne si noen ord om domstolbudsjettet. De alminnelige domstolene har i år fått bevilget nesten 1,8 milliarder kroner til driftsbudsjettene. Dette er mye penger. Men så vet både dere og jeg at store deler av bevilgningene er bundet opp i faste utgifter som bemanning, husleie og så videre. I tillegg er den midlertidige styrkingen til økt bemanning fra 2010 kun delvis videreført i år. Jeg vet at DA har sett seg nødt til å innføre en stillingsstopp i domstolene. Dette er ingen ønskelig situasjon. Samtidig er det nå en gang slik at vi ikke har ubegrenset tilgang på penger. Tiltak innenfor domstolene må vurderes og prioriteres opp mot mange andre viktige tiltak. Og i år har det vært nødvendig å prioritere politi, sikkerhet og beredskap enda høyere. Dette betyr ikke at domstolene ikke er viktig for meg. Jeg er opptatt av at domstolene skal ha gode rammevilkår i arbeidet. Når ressursene er knappe, må de pengene man faktisk har, brukes på en god måte. Og jeg har tillit til at DA prioriterer domstolenes ressurser riktig.
Her står jeg foran en forsamling som er meget godt kjent med domstolloven – den siste av rettspleielovene fra den store sivilprosessreformen i 1915 som fortsatt er i kraft. Domstolloven utgjør – slik førstelagmennene har uttrykt det – det sentrale rammeverket for norske domstoler og for DA.
Selv om den er endret flere ganger underveis, har tiden løpt fra domstolloven. Det er nødvendig at rammeverket for domstolens virksomhet blir regulert i en ny, fremtidsrettet lov. Jeg har oppnevnt en utreder som har mandat til å gjennomgå loven med sikte på en lovteknisk revisjon og nødvendige materielle endringer. Han skal avgi forslag til ny domstollov innen 31. desember i år.
Det er velkjent at mange i domstolene ønsker en bredere gjennomgang av domstolloven enn det jeg i første omgang legger opp til. Domstollederne og Dommerforeningen peker særlig på at det er behov for å se på bestemmelsene som kom inn ved lovutvidelsen i 2001, som regulerer virksomheten til DA, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere. De gir uttrykk for at revisjon av domstolloven bør utredes av et bredt sammensatt utvalg, med et sterkt innslag av dommererfaring.
Jeg har lagt opp til mer enn en ren lovteknisk revisjon. I mandatet til utrederen er det understreket at også materielle regler skal gjennomgås. Det skal foreslås endringer for bestemmelser som fremstår som foreldede eller uhensiktsmessige. Det er viktig for meg at vi gjør nytte av domstolenes erfaring og kompetanse i revisjonsarbeidet. Domstolenes og DAs behov skal ivaretas. Derfor er det i mandatet uttrykkelig forutsatt at domstolene skal trekkes inn i arbeidet, og at utrederen skal se hen til innspillene fra DAs regelutvalg. For meg er det sentralt at vi får på plass nødvendige endringer så tidlig som mulig. En enkeltpersonutredning er etter min mening et effektivt verktøy i det innledende lovarbeidet.
Det kan være behov også for nye vurderinger av løsningene som ble valgt i 2001. Derfor vil jeg understreke at det pågående utredningsarbeidet ikke utelukker en slik bredere gjennomgåelse på et senere tidspunkt. Jeg kan ikke love noe nytt utvalg, men understreker at vi tar domstolenes innspill på alvor.
Jeg vil også si litt om tvistelovevalueringen. Justis- og beredskapsdepartementet er godt i gang. Arbeidet er todelt. I første omgang vil det munne ut i en evalueringsrapport som vi tar sikte på å offentliggjøre før sommeren. Departementet er også i gang med del to: Et høringsnotat som vil munne ut i et forslag om justeringer i tvisteloven.
Evalueringsarbeidet er noe forsinket. Dette skyldes dels at departementet den siste tiden har vært stilt overfor store utfordringer knyttet til beredskap og spørsmål om terror og politimetoder. Men det skyldes også et ønske om å ha et best mulig statistisk grunnlag for evalueringen.
Hovedmålene med loven var som kjent å oppnå en mer effektiv og tilgjengelig sivil rettspleie, som skulle gi raskere og billigere tvisteløsning for partene. I forbindelse med tvistelovens ikrafttredelse ble det satt en del konkrete mål om redusert saksbehandlingstid, kortere hoved- og ankeforhandlinger, reduserte sakskostnader og så videre. Den første delen av evalueringsarbeidet går ut på å svare Stortinget på om disse målsettingene er nådd.
Jeg setter stor pris på at DA har vært så velvillig til å bistå departementet i evalueringsprosessen. Også de enkelte domstoler har vært viktige bidragsytere. Departementet har blitt tatt godt i mot i møter med domstolene rundt omkring i landet, og dommerne har bidratt ved å svare på spørreundersøkelser om tvisteloven. Også DAs regelutvalg har kommet med nyttige innspill. Disse bidragene har vært helt avgjørende for at vi får til en god evaluering.
Regjeringen oppnevnte i januar et utvalg som skal vurdere straffelovens regler om utilregnelighet og andre spørsmål om rettspsykiatriens plass i rettspleien. Som kjent skal utvalget blant annet se på domstolenes og påtalemyndighetens innhenting og bruk av rettspsykiatriske erklæringer i saker der det er tvil om siktede er tilregnelig. I tillegg skal utvalget vurdere hvordan vi kan sikre at rettens aktører har god nok kunnskap innenfor dette fagfeltet, slik at forsvarere, påtalemyndighet og dommeren kritisk kan etterprøve de sakkyndiges vurderinger. Historien har vist at disse temaene er av stor betydning for rettsikkerheten i straffesaker. Jeg ser derfor frem til å høre hvordan utvalget vurderer både styrker og svakheter ved dagens system – og om det er behov for å styrke denne delen av straffesakskjeden.
Barnas rettsikkerhet i både sivile saker og straffesaker har vært et satsningsområde for Regjeringen. I barnelovsakene hjelpes foreldrene gjennom konflikt- og forsoningsmodellen til selv å finne frem til gode løsninger for barnet. I strafferetten har vi ved hjelp av barnehusene fått satt det enkelte barn i sentrum ved behandlingen av straffbare forhold som angår dem. Når jeg nå har domstollederne samlet, har jeg også lyst til å benytte anledningen til å takke dere for det gode og grundige arbeidet som gjøres i de enkelte domstolene for å sikre barns rettigheter. Det samarbeides i det daglige på tvers av flere fagmiljøer i saker med et høyt konfliktnivå. Jeg vet at dette er et ressurskrevende arbeid for den enkelte domstol. Det er viktig for meg å ta med meg de erfaringene dere har gjort dere i arbeidet med disse sakene. Som kjent har spørsmålet om dommeravhør av barn bør løftes ut av domstolene nylig vært på høring. Vi venter nå på de siste høringssvarene. Vi vil deretter se hvordan vi kan få sikret at disse viktige avhørene skjer på den tryggeste måten for barna, samtidig som vi har en hensiktsmessig ressursbruk.
Saker om barns rettigheter skaper alltid engasjement i flere miljøer. Spørsmålet om opprettelse av egne barnedomstoler eller familiedomstoler har blitt tatt opp av flere den siste tiden. DA har gitt klart uttrykk for hva de mener om barnedomstoler. Og jeg kan ikke si mer nå enn at jeg har notert DAs synspunkter i saken.
Ny vergemålslov skal tre i kraft 1. juli i år. Dette er en reform vi har arbeidet med lenge, og som vi nå er glad for å kunne sette ut i livet. Overformynderiene avvikles og fylkesmannen overtar oppgaven som lokal vergemålsmyndighet. Som følge av endringene av regelverket, blir også domstolenes rolle i vergemålssaker endret og modernisert.
Domstolene har i dag rollen som skifteforvalter og bistår overformynderiene med opprettelse av vergemål. 1. juli vil denne oppgaven overføres til fylkesmannen. Tingrettene vil derfor miste en oppgave som har vært samfunnsmessig viktig.
Lov om umyndiggjøring vil også oppheves 1. juli. Dette har naturlig nok den konsekvensen at domstolene ikke lenger skal treffe beslutning om umyndiggjøring. Domstolene får derimot en ny og viktig sakstype, nemlig beslutning om vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Dette minner om umyndiggjøring, men på et avgrenset område og individuelt tilpasset. Umyndiggjøring er i de fleste tilfeller et uegnet virkemiddel. Men vi tror at en ordning med fratakelse av rettslig handleevne på konkrete områder – og gjerne for korte perioder – kan bidra til å løse mange kompliserte situasjoner – og gjøre livet lettere å leve både for personen selv og for pårørende. Det å beslutte gode vergemål, vil kreve både faglig dyktighet, menneskelig innsikt og samfunnsmessig forståelse. Jeg tror det kan bli en interessant oppgave også for domstolene.
Før påske la Regjeringen frem stortingsmeldingen «Terrorberedskap» om oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport. I meldingen presenterer vi en overordnet strategi mot terror og legger grunnlaget for et tryggere samfunn. Strategien bygger på fem mål: Vi skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, samarbeide internasjonalt om terrorbekjempelse, avverge terrorhandlinger før de får sjansen til å finne sted, beskytte samfunnet og gjøre det så robust som mulig og håndtere terrorangrep på best mulig måte. Tiltakene som gjennomføres for å forebygge og håndtere terror, skal kombineres med et målrettet arbeid for å endre ledelse, kultur og holdninger hos alle som har et beredskapsansvar.
Arbeidet for et tryggere Norge omfatter også sikkerhet i domstolene. DA har blant annet etablert en sikkerhetshåndbok for domstolene, og flere domstoler har vært svært aktive med gjennomføring av risikovurdering og beredskapsplanlegging. Det er betryggende å vite at DA og domstolene tar sikkerhet og beredskap på største alvor!
Samtidig som at hensynet til sikkerhet må ivaretas, må domstolene være tilgjengelige og åpne. Disse hensynene må derfor balanseres. Trygghet kan ikke gå på bekostning av det åpne, demokratiske samfunn.
Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal legge frem en politianalyse i juni. Den skal peke på tiltak for å avbyråkratisere politiet. Jeg skal ikke forskuttere resultatet av politianalysen. Men jeg har et klart bilde av noen av virkemidlene som må til:
- Vi må styrke nærpolitiet, få flere politifolk ut av kontorene og ut blant folk.
- Vi må gjøre effektiv bruk av teknologi til en integrert del av politiet arbeidsmetoder.
- Vi må fortsette å utdanne flere politifolk og få dem ut i operativt arbeid over hele landet.
Til høsten vil vi med utgangspunkt i politianalysen legge frem forslag til videreutvikling av norsk politi – blant annet hvordan distriktsstrukturen skal se ut.
Når jeg er inne på temaet struktur, vil jeg også si noe om domstolstruktur, som jeg regner med at alle her er svært opptatt av. DA gikk i fjor høst ut med at de ønsker en reduksjon av antallet domstoler i første instans. Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til dette spørsmålet. På nåværende tidspunkt har vi ikke noen konkrete planer om å gå gjennom domstolstrukturen med tanke på nye strukturendringer. Dersom dette skulle bli aktuelt, vil det skje gjennom en bredt anlagt demokratisk prosess der berørte involveres.
Så noen ord om jordskiftedomstolene. La meg først si at jeg er imponert over arbeidet som blir gjort i jordskiftedomstolene! Til tross for at de får stadig flere saker til behandling har saksbehandlingstiden gått ned. Så får tiden vise om saksbehandlingstiden vil måtte gå noe opp igjen på grunn av økningen i arbeidsmengden.
Når det gjelder rekrutteringssituasjonen, håper og tror jeg at opphevingen av utdanningsmonopolet fra Universitet for miljø- og biovitenskap etter hvert vil bidra til flere søkere.
Ny jordskiftelov vil ha stor betydning. Regjeringen har, som dere sikkert kjenner til, oversendt forslag til ny jordskiftelov til behandling i Stortinget. Fremleggelsen avslutter et grundig og godt lovarbeid i Landbruks- og matdepartementet. En del av dere vil bli direkte berørt av lovforslaget. Det innebærer blant annet en helt ny ankeordning for saker behandlet ved jordskiftedomstolene. Dagens jordskifteoverretter blir en del av lagmannsrettene, slik at lagmannsrettene vil inneha nødvendig jordskiftefaglig kompetanse i sin behandling av sakene. Dette betyr en betydelig forenkling for brukerne og en besparelse både for partene og for samfunnet. Regjeringens mål er at den nye loven skal gi en enklere og mer effektiv saksbehandling, og at vi nå vil få en lov som er lettere å forstå for brukerne! Jeg er sikker på at jordskifterettene med den nye loven også vil ha en viktig konfliktløsningsrolle i fremtiden!
DAs strategiske plan for 2011-2014 peker på utviklingsområdene kompetanse, styring og organisering, synlighet og åpenhet, teknologianvendelse, regelverksutvikling, sikkerhet og beredskap. Dette er områder det er lett å være enig i viktigheten av. Jeg vet at DA arbeider med en ny strategisk plan. Det blir spennende å se hvilke områder DA vil komme til å satse på i tiden fremover.
Jeg er svært opptatt av IKT og teknologisk utvikling. Derfor vil jeg si litt om elektronisk samhandling. I fjor ble forskrift om prøveordning med elektronisk kommunikasjon med domstolene vedtatt av departementet. Forskriften etablerer en prøveordning og forutsetter en nettportal der dokumenter leveres inn og gjøres tilgjengelig for aktuelle brukere. Denne portalen er utviklet av DA. På grunn av tekniske problemer ble ikrafttredelsen av forskriften utsatt. DA har nå løst de tekniske problemene. Det er jeg er glad for. Fase 1 av prøveprosjektet, med visse unntak, trådte i kraft for få dager siden. Dette betyr at Sunnmøre tingrett, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett nå kan ha elektronisk kommunikasjon med de aktuelle brukerne. Jeg ser frem til å høre mer om hvordan dette fungerer i praksis.
Jeg vil også benytte denne anledningen til å fremheve DAs arbeid med domstolutvikling. DA hadde 10-årsjubileum i fjor høst, og har i løpet av årene bygget seg opp til å bli en særdeles profesjonell og velfungerende virksomhet. Jeg vil spesielt trekke fram DAs satsing på kompetanse. Med DA i førersetet har kompetanseutvikling for alle grupper i domstolene blitt en prioritert oppgave.
Deler av styret for DA, blant andre styreleder Karl Arne Utgård, går av i sommer etter endt oppnevningsperiode. Jeg må få lov til å takke for et svært godt samarbeid med styret som jeg har hatt jevnlige møter med. Det er alltid interessant å møte slike engasjerte mennesker som tar opp viktige saker for domstolene. Jeg gleder meg også til å møte det nye styret med ny leder Bård Tønder til høsten.
Jeg ønsker også å takke for det gode samarbeidet med avtroppende direktør Tor Langbach, som jeg hører skal arbeide videre med andre og helt sikkert spennende oppgaver i DA. Lykke til med det!
Takk for oppmerksomheten!