Et tryggere Norge

Denne uken la regjeringen frem stortingsmeldingen «Terrorberedskap» om oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport. I meldingen presenterer vi en overordnet strategi mot terror og legger grunnlaget for et tryggere samfunn.

Hendelsene 22. juli viste at Norge ikke var godt nok forberedt på terroranslag. Regjeringen begynte umiddelbart jobben med å bedre beredskapen og har ikke ventet med å sette i gang nødvendige tiltak. Med stortingsmeldingen legger vi frem nye viktige beredskapstiltak og en overordnet strategi mot terror.

Strategien bygger på fem mål: Vi skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, samarbeide internasjonalt om terrorbekjempelse, avverge terrorhandlinger før de får sjansen til å finne sted, beskytte samfunnet og gjøre det så robust som mulig og håndtere terrorangrep på best mulig måte. Regjeringens strategi svarer både på de 31 anbefalingene til 22. juli-kommisjonen og de 14 vedtakene fra Stortingets behandling av innstillingen fra Den særskilte komité. På en rekke områder iverksetter vi nye tiltak og samarbeidsformer som bidrar ytterliggere til et tryggere Norge. • Vi vil blant annet etablerere en nasjonal politioperativ sentral for å styrke politiets evne til å koordinere responsen ved kriser og større hendelser. • Politiets utrykningsenheter i distriktene skal styrkes og oppbemannes. • Vi øker antallet treningstimer for politiet øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner. • Frivillige organisasjoner får utstyr og tilgang til Nødnett og kan kommunisere med nødetatene ved redningsaksjoner.

Til grunn for strategien ligger ideen om et godt fungerende samvirke mellom nasjonale myndigheter og andre beredskapsaktører. Vi skal ha mest mulig ut av samfunnets samlede beredskapsressurser, slik at helheten blir større enn summen av delene. Det tette samarbeidet mellom politiet og Forsvaret som regjeringen har tatt initiativ til, er et uttrykk for samvirkeprinsippet.

Strategien griper også inn i kjernen av regjeringens politiske prosjekt: Å understøtte et samfunn med små forskjeller der folk opplever trygghet, deltakelse og tilhørighet, og der ekstrem voldsideologi har trange kår.

Tiltak og ressurser er ikke nok i seg selv. 22. juli-kommisjonens oppfatning er at lærdommene etter 22. juli i større grad handler om ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Kommisjonens viktigste anbefaling er grunnleggende endringer på disse områdene.

Regjeringen deler denne oppfatningen. Derfor skal tiltakene som gjennomføres for å forebygge og håndtere terror, kombineres med et målrettet arbeid for å endre ledelse, kultur og holdninger hos alle som har et beredskapsansvar.

Uansett hvor godt vi forbereder oss, må vi imidlertid akseptere en viss grad av risiko i et moderne samfunn. Det er umulig å forberede seg så godt at vi unngår enhver krise.

Total trygghet er verken mulig eller ønskelig.