Foreldres ID-juks skaper uvisshet for barna

Foreldre som ikke bidrar til å avklare sin identitet, er en av hovedårsakene til at barn blir boende i årevis på asylmottak.

Asylordningen handler om å gi beskyttelse til mennesker som er forfulgt. Over halvparten av asylsøkerne som kommer til Norge, trenger beskyttelse. De får opphold her og skal integreres i det norske samfunnet. Men de som ikke trenger beskyttelse, må returnere til hjemlandet.

Det er ikke lang saksbehandlingstid hos utlendingsmyndighetene som er årsaken til at barnefamilier blir boende i uvisshet på asylmottak i årevis. Saksbehandlingstiden for asylsaker i Utlendingsdirektoratet (UDI) har faktisk gått ned. De fleste asylsaker er endelig avgjort i klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) innen halvannet år fra søknaden ble innlevert.

Blir boende ulovlig

Hvorfor blir da enkelte barn boende lenge i mottak?

Fordi familiene ikke returnerer til hjemlandet, slik de er forpliktet til etter avslag i asylsaken. Barna lever ikke i uvisshet – de har foreldre som nekter å forholde seg til at de har fått avslag. Mange spør da: Hvorfor kan ikke norske myndigheter sende familiene hjem med tvang, rett etter at de har fått avslag?

Ingen stater vil ta imot identitetsløse personer som returneres med tvang. Regjeringen ser meget alvorlig på at svært mange asylsøkere ikke samarbeider med norske myndigheter om å klargjøre sin identitet. Det hindrer retur og norske myndigheter må selvsagt også vite hvem som oppholder seg i riket.

Foreldrene

Mange familier blir boende på mottaket, selv om de ikke har lovlig opphold i Norge. Det er klart at det er en vanskelig situasjon for barna. Det er ikke norske myndigheter eller treg saksbehandling som har plassert dem i den situasjonen.

Det er foreldrene.

Når en familie som har fått endelig avslag, ber utlendingsmyndighetene om å se på saken deres på nytt – en såkalt omgjøringsanmodning – hender det at de får opphold likevel, ut fra sterke menneskelige hensyn. Hensynet til barns beste skal alltid veie tungt i en slik vurdering. Antall år i Norge spiller også inn. Men det må veies opp mot andre hensyn.

Falsk identitet

I fjor vår valgte en samlet regjering bevisst ikke å endre lovverket slik at et bestemt antall år i Norge automatisk gir rett til oppholdstillatelse. Det må vurderes i hver enkelt sak om et barn bør gis opphold i Norge som følge av lang botid.

I stortingsmeldingen om barn på flukt sier vi at bruk av falsk identitet for å villede norske myndigheter er et tungtveiende hensyn som taler mot at oppholdstillatelse gis. Hvis foreldrene bevisst har løyet om sin identitet og trenert saken sin i årevis – da belønnes de ikke med opphold. Det ville i praksis si å levere fra seg nøkkelen til Norge til personer som ikke har behov for beskyttelse. Det er uaktuell politikk.

Vanskelig for barna

Når identiteten til slutt blir avklart, gjerne som følge av solid politiarbeid, får familiene tilbud om å returnere frivillig, og de oppfordres på det sterkeste til å ta i bruk dette tilbudet. Takker de nei, blir de returnert med tvang. Politiet vil alltid prøve å gjøre det mest mulig skånsomt, med minst mulig belastning for dem det gjelder. I noen tilfeller vil det dessverre si pågripelse om natten, hvis det er eneste mulighet til å sende en familie samlet direkte til bestemmelsesstedet, uten opphold på utlendingsinternatet på Trandum først.

Jeg ser hvor vanskelig det er for barna å vokse opp i Norge, for så å bli sendt til det som kanskje for dem er et fremmed land. Derfor må vi hele tiden jobbe for en rask saksbehandling og avklaring av identitet. Men foreldrene må selv ta ansvaret for å samarbeide med norske myndigheter.