Frps innvandringsparanoia

Per Willy Amundsen (Frp) frykter innvandrere som ikke likner på ham selv. Det er et dårlig grunnlag å bygge politikk på.

Per Willy Amundsen har ledet Frps bærekraftutvalg, som ifølge ham selv har jobbet i et halvt år med «solide og nyskapende forslag til tiltak» for en «bærekraftig» innvandring.

Det må ha vært skuffende å se hvor skjevt lanseringen av arbeidet kom ut. Ifølge NRK ønsket ikke Frps partiledelse å offentliggjøre arbeidet i sin helhet – kanskje fordi det var for ekstremt?

Amundsen gjør nå et febrilsk forsøk på å ta tilbake initiativet i innvandringspolitikken en kronikk i Nordlys. I hans verden er det ingen andre partier enn Frp som kommer med «ett eneste realpolitisk tiltak» for å gjøre noe med innvandringen.

Oss mot dem?

Det er vanskelig å debattere med Amundsen. Han har et verdensbilde så konspiratorisk, at han anklager Statistisk sentralbyrå (SSB) for ikke å ville svare på «hvilke konsekvenser dagens innvandring vil få for befolkningen, altså når vil innvandrerbefolkningen utgjøre et flertall av innbyggerne i Norge?»

Frp tegner opp denne grenselinjen mellom oss og dem – de «ikke-vestlige» – med stor heftighet hver gang det nærmer seg et valg. Men det må mye kreativ statistikk- og ordbruk til for at Amundsen skal få sitt resonnement til å henge sammen.

Når vil innvandrerbefolkningen utgjøre et flertall? Det vil ikke skje – i hvert fall ikke i noen av SSBs framskrivninger, altså beregninger av hvordan befolkningen vil se ut i framtiden.

I SSBs såkalte høyalternativ – som er lite sannsynlig, men mulig – vil Norges befolkning i 2100 være på i overkant av 13 millioner mennesker. Såkalt «ikke-vestlige innvandrere» vil da omfatte i underkant av 2 millioner – og drøyt 3 millioner dersom deres norskfødte barn regnes med. Den største gruppen vil fortsatt være personer som ikke er innvandrere eller er født i Norge av innvandrerforeldre (8,4 millioner).

Dette er offentlig tilgjengelig informasjon. For øvrig omtalte SSBs Helge Brunborg de samme tallene nylig i et innlegg i Fædrelandsvennen, da han gikk i rette med den kreative statistikkbruken til Amundsens partikollega, Øystein Steiro sr.

Arbeidsinnvandrerne bidrar

Amundsen fremstiller det som om de «ikke-vestlige» utgjør majoriteten av innvandrerne til Norge. Det er feil. Den store majoriteten av innvandrere er arbeidsinnvandrere, med polakker og svensker som de største gruppene. Vi skal huske at Norge nyter veldig godt av arbeidsinnvandringen. Den har vært et vesentlig og nødvendig bidrag til vår velstandsutvikling.

Når Amundsen spør om det er «urimelig å forvente at en arbeidsinnvandrer faktisk arbeider og betaler skatt til fellesskapet på linje med øvrig befolkning», så er svaret naturligvis nei, det er bare rimelig. Men av samme logikk må det følge at en arbeidsinnvandrer som betaler skatt og bidrar til fellesskapet, skal ha det samme vern og de samme rettigheter som resten av fellesskapet, ved for eksempel sykdom eller arbeidsledighet.

Verdiskapning

Amundsen begrunner sitt ubehag ved at det kommer ikke-vestlige innvandrere ved at de ikke bidrar med verdiskapning i det norske samfunn.

Dette har han faktisk litt rett i: Statistikk fra SSB viser at sosialhjelpsbruken blant innvandrere er høyere enn i befolkningen som helhet – åtte prosent mot tre prosent etter 15 års botid i Norge.

Lav inntekt og avhengighet av sosialhjelp henger imidlertid sammen med liten tilknytning til arbeidslivet – for innvandrere som for majoritetsbefolkningen. Årsakene til at enkelte innvandrere har lave arbeidsinntekter, er sammensatte, både på individ- og systemnivå.

Men Amundsen tar også feil, for er innvandrere en svært variert gruppe, og det er store forskjeller etter landbakgrunn, alder og livsfase og botid i Norge. Enkelte grupper innvandrere har et lavere sosialhjelpsforbruk enn nordmenn. Bruken av sosialhjelp avtar også noe med botid blant innvandrere fra land i Asia og Afrika.

Vi må alle jobbe mer

Men hva med oss norske nordmenn, menneskene som Amundsen liker best? Bidrar vi nok til fellesskapet? Svaret er faktisk nei. Regjeringens perspektivmelding viser at med dagens ordninger vil en gjennomsnittinnbygger, uansett bakgrunn, motta mer i offentlige tjenester og overføringer enn han eller hun betaler i skatter og avgifter.

Dagens velferdsordninger er ikke bærekraftige med mindre vi lykkes i å styrke arbeidsinnsatsen. Det gjelder oss alle. Alle må arbeide mer og stå lenger i arbeid.

Dårligere tilknytning til arbeidslivet blant innvandrere enn blant den øvrige befolkningen er en stor og viktig utfordring – men ikke én vi løser ved fiendtlig retorikk overfor dem som står utenfor. Ingenting betyr mer for å bekjempe fattigdom og heve folks levestandard, enn arbeid.

Internasjonale forpliktelser

Norge er et land i verden. Det synes kanskje banalt å si det slik. Men Frps politikk tar ikke Norges bidrag til verdenssamfunnet med i betraktningen. Det er viktig å huske på at en del av innvandrerne, er personer som har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Vi har en streng og rettferdig innvandringspolitikk. Samtidig har Norge forpliktelser overfor det internasjonale samfunnet og mennesker som trenger beskyttelse.

Jeg synes for øvrig at det er underlig at et parti med regjeringsambisjoner konsekvent nekter å ta Norges internasjonale forpliktelser inn over seg.