Høyres leder med selvfølgeligheter om politiet

I Dagens Næringsliv 27.7 skriver Høyres leder Erna Solberg godt, men unøyaktig, om et bedre politi. Hun omtaler forrige politireform i 2001 i lettvinte vendinger og etterlater et inntrykk av at det er Høyre som har gjennomført økt opptak til Politihøgskolen, lagt grunnlaget for Politianalysen og lar det sågar henge i lufta om politiets evne til å løse sine oppgaver er svakere nå enn – ja – hva, da Høyre var med i regjering sist?

Vår regjering har gjort en rekke tiltak for å styrke innsatsen mot kriminalitet.  Disse tiltakene har bred støtte i Stortinget og det er stor enighet om politikken som føres på justisfeltet. Dagens organisering av politiet er til hinder for full effekt av investeringene som gjøres.  Det vil denne regjeringen gjøre noe med.

Politianalysen

Jeg initierte politianalysen for å få en grundig gjennomgang av hvordan politiets ressurser brukes i dag. Analysegruppa har gjort en meget god jobb og anbefaler også konkrete endringer for økt politikraft. Rapporten er nå på høring fram til 1. oktober.   

Vi trenger et sterkt og godt nærpoliti.  For å forebygge kriminalitet og sikre god beredskap er det avgjørende at politiet er der folk bor.  Det samme gjelder ved hendelser.  Vi må sikre kortere responstid fra politiet om noe skjer.  Med endret organisering kan vi sikre bedre kriminalitetsbekjempelse enn i dag.  

Politiets oppgaver

I 2005 foreslo Bondevik II-regjeringen, som Solberg selv var en del av, at politiet skulle beholde en bred oppgaveportefølje. En portefølje som også inkluderer de sivile gjøremålene. Det var denne regjeringen enig i og fulgte opp.  Nå er det tid for å drøfte saken på nytt.  Jeg konstaterer at Høyre alt har bestemt seg før høringen er over. Det er betenkelig, ettersom det vil bety store endringer for politiet og bør drøftes nøye. 

Politiets organisering

Dagens struktur har gitt en sentralisering som ikke var tilsiktet. Tross politisk ønske om desentralisering og styrket kompetanse ute i distriktene har strukturen gitt andre løsninger. Svak kapasitet i flere distrikter er avhjulpet med styrking av særorganene.   

Med færre, men sterkere distrikter får vi operasjonssentraler som kan håndtere langt flere og større hendelser. Vi kan forenkle de administrative løsningene og sikre at etatens tjenestemenn- og kvinner har gode, effektive verktøy for å løse sine oppgaver som blir stadig mer krevende. Antall distrikter blir en viktig, politisk og faglig diskusjon som vi må komme tilbake til. Et godt politi er viktig for folks trygghet.  Bred politisk enighet om framtidig distriktsstruktur er en styrke. Færre distrikter, men et sterkere nærpoliti er målet.   

Bemanning

Det tar 3 år å utdanne nye politifolk i Norge. Vi har et meget kompetent politikorps! I 2009 økte denne regjeringenstudentopptaket fra 360 til ca 550 og i 2010 til 720. Denne regjeringen vil øke bemanningen i politiet. 

Da Bondevik II-regjeringen forlot regjeringskontorene høsten 2005 var opptaket på Politihøgskolen 360. Solberg forklarer økningen i 2004 fra 240 til 288 studenter med at effektene av politireformen i 2001 var overvurdert. Jeg konstaterer at reformen likevel ikke ble rørt av Bondevik II-regjeringen, oppgaveporteføljen ble stående (se ovenfor) og «kompenserte» med 48 flere studenter. Krav om politistudie kom også først etter at de forlot regjeringskontorene. Kravet forandret seg dessuten litt fra gang til gang. Hva ønsker et Høyre i posisjon – egentlig?

Endringer i politiet

Det er tid for endringer i politiet. Jeg registrerer med glede at både politiets ledere og ansatte ser behovet og uttrykker ønske om dette. Endringsprosesser må tas på alvor og krever gjennomføringskraft langt utover selvfølgelighetene Høyres leder og andre på borgerlig side lirer av seg i disse valgkamptider.  

Jeg ser fram til å legge et godt grunnlag for prosessen framover som sikrer god involvering av ledere og ansatte i politiet.