Inntektskravet er nødvendig

Rut Sæther skriver i Stavanger Aftenblad 9. januar at hun og hennes familie «er blitt kjølhalt av den norske stat i to og et halvt år». Årsaken er at hun har fått avslag på søknad om familieinnvandring for sin iranske mann, fordi hun ikke oppfylte kravet om sikret underhold.

Regelverket
Hverken Justis- og beredskapsdepartementet eller jeg har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av Sæthers sak. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Men jeg kan si litt om hvorfor regelverket er som det er.

Utlendingsloven setter et underholdskrav, eller inntektskrav, til de som bor i Norge og vil gjenforenes med en ektefelle fra utlandet. De må kunne dokumentere at de har en inntekt som er stor nok til å forsørge ektefellen, slik at han eller hun ikke blir en sak for NAV i Norge. Formålet med underholdskravet er også å legge bedre til rette for integrering og motvirke tvangsekteskap.

Sæther beskriver det som en paradoksal situasjon at hun til dels mister forsørgelsesevnen for familien sin som følge av regelverket, og at dette kan synes å være i strid med formålet med underholdskravet.

Må gjelde alle
Jeg mener imidlertid at underholdskravet er den beste kontrollmekanismen vi har for å
sikre at familier har reell evne til å forsørge seg selv. Av hensyn til et forutsigbart og enkelt praktikabelt regelverk, må utgangspunktet være et underholdskrav som gjelder for alle. Sæther foreslår i stedet å begrense tilgangen til velferdsytelser for innvandrere i en begrenset periode. Dette er for øyeblikket ikke noe regjeringen vurderer. En slik ordning har også klare svakheter. Men jeg har merket Sæthers synspunkter og vil ta dem med meg i det videre arbeidet.

Visse unntak
Regjeringen vurderer naturligvis konsekvensene av regelverket nøye. Den nye utlendingsloven trådte i kraft 1. januar 2010. Etter en tid så vi at regelverket virket unødig rigid i noen saker. Derfor ga Justisdepartementet sommeren 2012 instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å gi visse unntak fra underholdskravet ved familieinnvandring. For eksempel kan det gis unntak i situasjoner der søkeren har levd i et langvarig og etablert familieliv med en norsk eller nordisk borger, og partene har felles barn som er norsk eller nordisk borger. Det kan også gjøres unntak i tilfeller hvor søkeren og ektefellen har felles barn som er norsk eller nordisk borger og født i Norge, og søkeren hadde lovlig opphold i Norge på fødselstidspunktet.

Beklager behandlingstiden
Jeg har forståelse for at Sæther opplever situasjonen som vanskelig, og at det kan være en påkjenning når saksbehandlingstiden trekker ut. Saksbehandlingstiden er dessverre lengre enn ønskelig i en del saker. Det henger blant sammen med høye søknadstall. Regjeringen jobber hele tiden med å legge til rette for at saksbehandlingen skal være så kort som mulig, uten at det går på bekostning av nødvendig grundighet og kvalitet.