Rettssikkerhet for alle

Målet med vergemålsreformen er like rettigheter uansett hvor man bor i landet. Derfor har vi avviklet om lag 420 overformynderier og gjort fylkesmennene til ny lokal vergemålsmyndighet. En sentral klage- og tilsynsmyndighet er etablert på Hamar. Dette gir det beste grunnlaget for lik praksis i klagesakene og dermed økt rettslikhet.  

Det er også gjort omfattende endringer i regelverket som nå er i tråd med nye internasjonale menneskerettighetsbestemmelser.

Et viktig velferdsgode

En god vergemålsordning er en svært viktig del av det offentlige velferdstilbudet.

I dag er det ca. 50 000 løpende vergemålssaker. Omtrent halvparten av disse gjelder voksne personer med behov for bistand fra en oppnevnt verge. Den andre halvparten er barn som har formue over en viss størrelse, og der midlene er under offentlig forvaltning.

Det kan være mange årsaker til at det er behov for å oppnevne verge.

For barn vil foreldrene som hovedregel ivareta rollen som verge. Men i noen tilfeller kan det være nødvendig å oppnevne midlertidig verge for barn, for eksempel hvis foreldrene på grunn av sykdom ikke er i stand til å ivareta vergeansvaret, eller hvis foreldrene etterforskes for straffbare forhold.

For voksne kan det dreie seg om en funksjonsnedsettelse som medfører behov for at noen taler og handler på deres vegne, enten det er overfor myndighetene eller andre. Dette gjelder for eksempel ved demens eller annen psykisk lidelse, psykisk utviklingshemning eller rusmiddelavhengighet.

Vergene er bærebjelken

Bærebjelken i vergemålsordningen er naturligvis vergene. Det er gjennom dem reformens mål og visjoner skal settes ut i live: Økt respekt for den enkeltes integritet, verdighet og selvbestemmelse.

Vergen er personens representant og skal bidra til at personen faktisk får de offentlige tjenester vedkommende har behov for og krav på. I tillegg skal personens økonomi forvaltes på en god måte.

Vergene er ofte nærstående personer og andre frivillige i lokalsamfunnet. Uten dem vil det ikke være noen vergemålstjeneste å tilby.

Vi er derfor helt avhengig av både å beholde dagens verger, og at det rekrutteres nye.

Bedre avkastning

I dag forvalter det offentlige mellom 10 og 20 milliarder kroner på vegne av mindreårige og voksne med oppnevnt verge. Dette er mye penger! For regjeringen har det vært viktig at de forvaltes på best mulig måte. Særlig har det vært viktig å etablere en ordning som medfører like god avkastning, uansett hvor man bor i landet.

Vergemålsreformen innebærer at midlene som forvaltes av det offentlige skal plasseres på individuelle konti i bank.

I samråd med den man er verge for, velger vergene hvor pengene skal plasseres innenfor en fastsatt gruppe banker. På www.vergemal.no vil det være en løpende konkurranse mellom bankene, der de blant annet gir bindende tilbud om rente. Dette er første gang det skapes en arena for direkte konkurranse om innskuddsmidler i Norge. Det gjør at både vergen og personen som eier midlene, får styrket sin selvbestemmelsesrett både med hensyn til valg av bank og valg av spareprodukt.

Fremtidsfullmakter

Anledning til å gi fremtidsfullmakter er en annen viktig del av den nye vergemålsloven. Slike fullmakter bidrar til å fremme personers selvbestemmelsesrett også for fremtidige situasjoner, der man for eksempel på grunn av sviktende mental helse ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.

I fullmakten kan man for eksempel si noe om hva man ønsker skal skje med ens bolig, hytte eller andre viktige eiendeler, eller hva man ønsker skal skje dersom man ikke lenger kan bo hjemme hos seg selv. For mange vil det være viktig å kunne si hvem man ønsker skal være sin representant.  

Fremtidsfullmakter er et privatrettslig alternativ til vergemål og gjør at man kan være aktiv i eget liv og påvirke fremtidige forhold til tross for sykdom. Dette er viktig både etisk og menneskerettslig.

Enslige, mindreårige asylsøkere

I dag innføres også en egen representantordning for enslige, mindreårige asylsøkere. Ordningen innebærer at alle enslige, mindreårige asylsøkere har rett til en representant, som skal ivareta barnets interesser i asylsaken.

Det har vært viktig for regjeringen å ivareta de særskilte behovene til denne gruppen av sårbare barn. Det nye regelverket synliggjør at det er klare forskjeller mellom et oppdrag som verge og et oppdrag som representant for en enslig, mindreårig asylsøker. Vi har fått klarere retningslinjer for hva som skal være representantens oppdrag, og vi sikrer at alle representantene får nødvendig og lik opplæring.

En stor innsats

I de tre årene som er gått siden ny vergemålslov ble vedtatt, har vi forberedt reformen. Det er blitt gjort en formidabel innsats ute i kommunene, hos fylkesmennene og hos den sentrale vergemålsmyndigheten. Svært mange mennesker har stått på for å gjennomføre denne viktige sosialpolitiske reformen. De fortjener honnør.

Vi retter også en ekstra takk til de mange overformynderne som har vært en del av det offentlige Norge i flere hundre år.