Skaper nye myter

Øystein Steiro Sr. etterlyser en «faktabasert innvandringsdebatt», fordi han mener dagens debatt er basert på «myter». (Fædrelandsvennen, 7. august). Når lederen for Frps internasjonale utvalg finner grunn til å skrive et innlegg om myter kunne det ha vært en fordel om han ikke selv bidro til å skape nettopp slike. Det bør man kunne forvente av et parti med regjeringsambisjoner.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har allerede plukket Steiros statistikkbruk fra hverandre når det gjelder hvor stor andel av befolkningen innvandrerne vil utgjøre i fremtiden (8. august). Jeg vil derfor konsentrere meg om hans øvrige påstander.

Det virker som om Steiro blander ulike kategorier innvandring sammen. Jeg mistenker at han snakker om asylsøkere når han bruker tallet på 19 000 innvandrere i 2012. Det er i så fall direkte feil. Antallet asylsøkere var 9 785.

Den store majoriteten av innvandrere til Norge er arbeidsinnvandrere, med polakker og svensker som de største gruppene. Arbeidsinnvandringen har vært et vesentlig og nødvendig bidrag til vår velstandsutvikling.

Steiro hevder at «norske myndigheter betaler i snitt fem ganger så mye sosialstøtte til en innvandrer som til en etnisk nordmann». Dette er et tall som jeg ikke kan gjenfinne noe sted. Statistikk fra SSB viser at sosialhjelpsbruken blant innvandrere er høyere enn i befolkningen som helhet – åtte prosent mot tre prosent etter 15 års botid i Norge.

Lav inntekt og avhengighet av sosialhjelp henger sammen med liten tilknytning til arbeidslivet – for innvandrere som for majoritetsbefolkningen. Årsaken til at enkelte innvandrere har lave arbeidsinntekter er sammensatte, både på individ og systemnivå. Samtidig er innvandrere en svært sammensatt gruppe, og det er store forskjeller etter landbakgrunn, alder og livsfase og botid i Norge.

Perspektivmeldingen 2013 viser at med dagens ordninger vil en gjennomsnittinnbygger, uansett bakgrunn, motta mer i offentlige tjenester og overføringer enn han eller hun betaler i skatter og avgifter.

Dårligere tilknytning til arbeidslivet blant innvandrere enn blant den øvrige befolkningen er en stor og viktig utfordring. Ingenting betyr mer for å bekjempe fattigdom og heve folks levestandard, enn arbeid. Dagens velferdsordninger er ikke bærekraftige med mindre vi lykkes i å styrke arbeidsinnsatsen. Det gjelder oss alle. Alle må arbeide mer og stå lenger i arbeid.

Det er viktig å huske på at en del av innvandringen er personer som har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Vi har en streng og rettferdig innvandringspolitikk. Samtidig har Norge forpliktelser overfor det internasjonale samfunnet og mennesker som trenger beskyttelse. Dette er ingen myte – og jeg synes det er underlig at et parti med regjeringsambisjoner konsekvent nekter å ta Norges internasjonale forpliktelser inn over seg.