Slutt med feilinformasjon om lukkede mottak!

Sandberg og Keshvari fortsetter å hevde at Frps forslag om lukkede mottak ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser, uanfektet av at justis- og beredskapsministeren gjentatte ganger har vist at dette er tilfellet. Det er åpenbart behov for nok en oppklaring.

• For det første: Å plassere mennesker i lukkede mottak er det samme som fengsling. Det hjelper ikke å kalle det noe annet.
• For det andre: Det er ikke ulovlig å søke asyl i Norge, og vi fengsler ikke noen på det grunnlaget.
• For det tredje: Det er mulig også etter dagens regelverk å fengsle når det er gode grunner til det, blant annet dersom en utlending lyver om sin identitet eller vil unndra seg uttransportering.

Bryter internasjonale forpliktelser. Frp ønsker seg imidlertid noe helt annet. Senest i juni behandlet Stortinget et lovforslag fra flere av Frps stortingsrepresentanter. De vil blant annet at fengsling skal brukes i langt flere tilfeller enn i dag, for eksempel når en asylsøkers identitet ikke er klarlagt eller når asylsøkeren har fått avslag på søknaden. En slik praksis er i strid med artikkel 15 i EUs returdirektiv, som Norge er forpliktet til å etterleve, og artikkel 5 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Titusener i fengsel. Frps forslag er i tillegg både svært ressurskrevende og lite hensiktsmessige. Fengsling krever store ressurser fra politiet og domstolene, og det er langt mer kostbart å holde personer fengslet enn å tilby plasser i et vanlig mottak. I 2012 søkte over 330 000 mennesker asyl bare i EU. Dersom alle mottagerland skulle praktisere slike regler som Frp foreslår, ville titusenvis av mennesker til enhver tid sitte innesperret på dette grunnlaget. Jeg håper at vi aldri vil se et slikt fengslingsregime bli etablert i Europa.

Sperre barn inne. Jeg merker meg at Sandberg og Keshvari nå forsøker å begrunne forslagene sine med omsorg for barn i asylmottak. Jeg er grunnleggende uenig i at den beste måten å ivareta omsorgen for barn på, er å sperre dem inne. Jeg er derimot enig i at det er alvorlig når barn forsvinner fra mottak eller omsorgssentre. Et barn som forsvinner, er ett for mye. Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider derfor med blant andre Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om å forebygge og forhindre forsvinninger. Utlendingsmyndighetene har i samarbeid med politi og barnevern etablert særskilte rutiner som skal følges når mindreårige forsvinner fra mottak.

Spekulativ krisemaksimering. Jeg vil likevel understreke at det ikke er grunn til å tro at det ligger noe kriminelt bak de fleste forsvinningene. Asylmottak er et frivillig botilbud, og det forekommer at personer forlater mottak uten å oppgi ny adresse. Sandberg og Keshvaris antydning om at et hundretalls barn ender som ofre for prostitusjon og slavearbeid, er spekulativ krisemaksimering. Det er for øvrig paradoksalt at nettopp Frp går så høyt på banen i denne saken. Frp har nemlig foreslått å oppheve utlendingslovens bestemmelse om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, slik barnekonvensjonen krever.

Sandberg og Keshvari har rett når de skriver at Frp foreslår konkrete tiltak. Imidlertid er det tiltak som er lite realistiske, som koster mye og som er i strid med internasjonale forpliktelser.